Terningkast 6: Gjenferdet som bør bli en gjenganger

MAGISK: Den hvite dame hadde premiere i Fredriksten festning torsdag kveld. Forestillingen går helt fram til og med søndag om en drøy uke.

MAGISK: Den hvite dame hadde premiere i Fredriksten festning torsdag kveld. Forestillingen går helt fram til og med søndag om en drøy uke. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

HA anmelder torsdagens premiere av nysatsingen Den hvite dame.

DEL

(Halden Arbeiderblad) Det holder med et skråblikk opp på klokketårnet, til venstre over taket på Den Gamle Kommandant-boligen, fra sitteplassen på felt B, for å minnes på at sagnet/ spøkelseshistorien om «Den Hvite Dame» har festet seg og overlevd gjennom et par århundrer nettopp der manusforfatter Hanne Hagerup har lokalisert sin alt-inklusive sceneforestilling.

Til orientering, selvfølgelig har dramatikken som er fundamentet for «Den Hvite Dame»funnet sted. Intriger, svindel, maktsyke, stormannsgalskap og fatal kjærlighet eksisterer jo som kjent like mye i dag, som da de store tragediene og eventyrene ble forfattet. At noen utsettes for ubotelig urettferdighet av et kaliber som gjør at de intet annet valg har enn å hjemsøke sine nemesiser, trenger man ikke å lene seg på overtro for å være overbevist om.

Hanne Hagerup har latt seg inspirere av episke dramaer, over ett vidt spekter, når hun har skrevet «Den Hvite Dame». Her sneier det innom blant andre «Tilbake til framtiden»-filmene, «Les Misérables», «Folk og røvere i Kardemomme by», «Greven av Monte Christo» og James Camerons «Titanic»-film fra 1997. Det kunne med andre ord ha endt med knall og fall.

Det er svært, svært gledelige å kunne rapportere at det motsatte skjer, «Den Hvite Dame» har potensialet i seg til å bli, nettopp, en gjenganger på Fredriksten festning.

Betegnelsen «familiemusikal» holder hva den lover, det er all grunn til tro at mange barn og unge vil synes at det er ekstra spennende og kult å kunne få lov å være oppe til langt på natt for å få dette med seg. Det sene starttidspunktet, klokka 23 null, er ikke bare viktig for at lyseffektene skal få full uttelling, det er jo fram mot, og etter, midnatt at spøkelseshistorier skal fortelles med best/ verst effekt.

Den absolutt viktigste grunnen til at «Den Hvite Dame» lykkes er. rett det til; De to viktigste grunnene til at «Den Hvite Dames» resterende billetter bør være forsvunnet i morgen ettermiddag, er skuespillerne Maren Lorentzen Walther og Markus Rosså, som spiller søskenparet som tryller seg nesten to hundre år tilbake i tid i rollene som Jenny og Jakob. Begge er fra Sarpsborg.

Maren og Markus har alt som trengs for to så bærende roller; timingen og tydeligheten i replikkene og selvsikkerheten i bevegelsene. Ikke et øyeblikk har man trang til å være sufflør, dette er unge skuespillere som vi helt sikkert kommer til å høre enda mere fra i årene som kommer.

Begge to utviser en smittende glede over at det nettopp er dem som får lov til å ta oss med inn i spøkelseshistorien.

Denne opprømthet over stort ungdommelig talent har ikke til hensikt å ta fra noen som helst av de voksne skuespillerne/sangerne ære; her er den omfattende rollelista besatt av folk som har vært ute en spøkelsesnatt før.

Nina Hammarklev makter å være både tragisk romantisk levende og død som selve «Den Hvite Damen».

Trond Teigen kunne sikkert ha steppet inn som vikar for festningens egentlige kommandant. I rollen som stykkets onde og strebersk ambisiøse manipulator, Kommandant William von Holst, serverer han oss en bad guy med eksistensielle anfektelser.

Espen Bråten Kristoffersen er den mest direkte årsaken til at vi overhodet har en hvit dame på Fredriksten i rollen som Marius. Soldaten som villig ofrer livet for kjærligheten.

Jonas Fugelvik Urstad er voldsomt og lattervekkende til stede i dobbeltrollen som den avsatte, tilsynelatende skrullete, festningskommandanten Conrad Røhmer og Jenny og Jakobs lealause festningsguide-onkel med noe uklar seksuell legning. Sammen med Ann Christin Elverum i rollen som den forsmådde, men svært pliktoppfyllende, bestyrinnen sørger Urstad for ganske mye av forestillingens komiske oppsett og forløsning.

Ved siden av dette danser og svever og klatrer atten gjennomgående gode aktører over scenen i tablåer og dansenumre som alle både er visuelt slående og ofte moderne i sin løsninger.

Lokale Aasmund Kaldestad (også initiativtaker til «Den Hvite Dame» sammen med kona Marita Rognøy) klemmer alt han kan ut av en liten rolle som prest, mens Inger-Marie Bragvin er solid som bestemor (gjenferdet) til Penelope, altså Den Hvite Dame.

Ansvarlig for både regi og koreografi er Haldens egen Tomas adrian Glans, som åpenbart er i ferd med å treffe formtoppen som ansvarlig for store ensembler. Det er helt åpenbart Glans fortjeneste at denne lange forestillingen, spekket med fysisk utfordrende scener, ikke baller seg inn i hverandre og ruller ned festningsbakkene for å lande i Indre havn.

Siden du som leser dette nå allerede har sikret deg billett til en av de ni gjenstående forestillingene, vil du også like å vite at «Den Hvite Dame» utspiller seg på en stram, godt lyssatt scene, der det seks musiker sterke ensemblet bare anes visuelt, men til gjengjeld høres perfekt, og at mucho moderne visuell teknologi brukes for å dra forestillingen over i grenseland mot kinofilm.

Selv da det falt litt regn ved et par anledninger under denne verdenspremieren var det ikke vanskelig å tenke at værgudene egentlig bare hadde brutt seg inn på spesialeffekt-lageret.

Den stående applausen holder seg gjennom denne anmeldelsen!

Artikkeltags