Kirkegårdsskandalen kan gi færre kirker i Sarpsborg

FÆRRE KIRKER: I dag er det 12 kirker i Sarpsborg. Om antallet skal reduseres vil vi får svar på neste sommer. Dette er Holleby kirke som er den minste kirken i Sarpsborg bortsett fra Ingedal kirke. Men kirken i Ingedal er fredet.

FÆRRE KIRKER: I dag er det 12 kirker i Sarpsborg. Om antallet skal reduseres vil vi får svar på neste sommer. Dette er Holleby kirke som er den minste kirken i Sarpsborg bortsett fra Ingedal kirke. Men kirken i Ingedal er fredet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Da arbeidet med utvidelsen av kirkegården på Hafslund nærmet seg ferdig – og 35 millioner kroner var brukt – viste det seg at det ikke var behov for utvidelsen. Nå kan konsekvensen bli at antallet kirker i Sarpsborg må reduseres.

DEL

Det er Den norske kirke ved Sarpsborg kirkelige fellesråd som har ansvaret for kirkegårdene og at kapasiteten er tilstrekkelig. Men i Sarpsborg hadde de fullstendig mistet oversikten.

Ropte krise

Kirkelig fellesråd hadde i en årrekke kommet med innspill i forbindelse med budsjettarbeidet, om at det var behov for utvidelser av kirkegårder. Det førte til at det ble igangsatt en utvidelse av kirkegården på Hafslund med 4.258 gravplasser – der en blant annet tok i brukt dyrket mark. Denne utvidelsen viste det seg å ikke være behov for. I 2010 og 2011 mente fellesrådet til og med at det nærmet seg et kritisk nivå på kirkegårdskapasiteten i Ingedal og Tune, og det ble igangsatt planleggingsarbeid for utvidelser også der. Dette arbeidet er stoppet og kommer ikke til å bli gjennomført.

VILLE IKKE FORSKUTTERE: Arbeiderpartiets Svein Larsen ville ikke forskuttere at prosessen endte med færre kirker i Sarpsborg, men han så ikke bort fra at det kunne bli resultatet.

VILLE IKKE FORSKUTTERE: Arbeiderpartiets Svein Larsen ville ikke forskuttere at prosessen endte med færre kirker i Sarpsborg, men han så ikke bort fra at det kunne bli resultatet. Foto:

Ifølge lovverket skal kommunen ha en gravreserve på tre prosent av befolkningen. I Sarpsborg tilsvarer det rundt 1.650 gravplasser. Etter utvidelsen på Hafslund har kommunen en gravreserve på hele 14.405 gravplasser, noe som utgjør en kapasitet på utrolige 26 prosent av befolkningen.

Færre kirker

Da politikerne i formannskapet fikk kirkegårdsskandalen til behandling ble det blant annet vedtatt at rådmannen skulle ta initiativ til en gjennomgang av kirkens drift og struktur med sikte på å redusere kostnadene, og innlede dialog med Sarpsborg kirkelige fellesråd om dette. Torsdag i forrige uke la rådmannen fram en innstilling for formannskapet på bakgrunn av det arbeidet som fram til nå var gjort. Her foreslo rådmannen blant annet at det igangsettes en prosess med sikte på å redusere antall kirkebygg og kirkegårder i Sarpsborg over tid. Prosessen innledes med at fellesrådet gjør en vurdering av framtidig kirke- og kirkegårdsstruktur.

Siden dette var starten på en prosess ville ikke politikerne gå like langt som rådmannen med å forskuttere at antallet kirkebygg skulle reduseres. Men Arbeiderpartiets Svein Larsen så ikke bort fra at det kunne bli resultatet. Vedtaket ble dermed at fellesrådet gjør en vurdering av framtidig kirke- og kirkegårdsstruktur, og den skal legges fram for formannskapet innen sommeren 2018.

Bør gi føringer

Sarpsborg kirkelige fellesråd får i år 24,15 millioner kroner fra kommunen for å utføre sine lovpålagte oppgaver samt drifte kirkebyggene og kirkegårdene. I tillegg kommer verdien av den kommunale tjenesteytingen på 2,48 millioner kroner. Kirkelig fellesråd disponerer overføringen på 24,15 millioner kroner, i sin helhet.

Men i 2017 blir bare 250.000 kroner av driftsrammen brukt til vedlikehold av kommunens 12 kirker. Nå sier rådmannen at bystyret bør gi klare føringer i hvordan overføringen er ønsket benyttet, og at en større andel av budsjettet bør brukes til vedlikehold. Innføring av brukerbetaling og kremasjonsavgift er noe rådmannen også trekker fram.

I rådmannens utredning kommer det fram at fellesrådet allerede nå sliter med å få driftsrammen til å strekke til. Siden 2010 er den blitt kuttet med 3,2 millioner kroner, og rådmannen signaliserer nå at rammen vil bli ytterligere redusert.

Vil få mindre

TRENGTES IKKE: Dette bildet viser utvidelsen av kirkegården på Hafslund med 4.258 gravplasser, som det viste seg at det ikke var behov for etter at det var brukt 35 millioner kroner, og tatt i bruk dyrket mark.

TRENGTES IKKE: Dette bildet viser utvidelsen av kirkegården på Hafslund med 4.258 gravplasser, som det viste seg at det ikke var behov for etter at det var brukt 35 millioner kroner, og tatt i bruk dyrket mark. Foto:

«Rådmannen vil poengtere at Sarpsborg kommune som organisasjon har gjennomført svært omfattende effektivisering og omstilling siden 2010, og i årene i forkant. Dette har vært helt nødvendig for å håndtere et sterkt økende tjenestebehov. Rådmannen mener kirken må gjennomføre en lignende omstilling, for både å kunne tilpasse seg lavere driftsrammer og frigjøre mer midler til vedlikehold,» heter det i rådmannens utredning.

Den norske kirke mister medlemmer, og det mener rådmannen må føre til lavere overføringer fra kommunens side, slik at kommunens samlete kostnader til trossamfunn ikke øker. Mens Den norske kirke i 2017 får 24,15 millioner korner, får andre trossamfunn i overkant av tre millioner kroner.

Ikke oppsiktsvekkende

– Jeg tror ikke det er sammenheng mellom utvidelsen av kirkegården på Hafslund og rådmannens forslag om å sette i gang en prosess med sikte på å redusere antall kirkebygg og kirkegårder.

– Men det var da formannskapet hadde kirkegårdsskandalen til behandling i oktober 2016, at vedtaket om å foreta en gjennomgang av kirkens drift og struktur ble fattet?

Vi har nå nådd tålegrensen for hvor mye som kan kuttes.

Thormod Bjerkholt, leder av Sarpsborg kirkelige fellesråd

– Jeg ser ikke noe oppsiktsvekkende i rådmannens innstilling. Rådmannen må se på alle kostnader i kommunen – det er jo et paradoks at kommunen har måttet la Kruseløkka sykehjem stå tomt – og da skjønner en at det også spares på kirkebygg. Jeg tror ikke at det har sammenheng med utvidelsen av kirkegården på Hafslund. Men også kirken må innrette seg på nye tider. Jeg synes at innspillene fra rådmannen er fornuftige. De tvinger oss til å tenke nye tanker og se rasjonelt på det, svarer Bjerkholt.

Vanskelig å kutte mer

– Rådmannen kommer med kraftige signaler om at bevilgningene vil bli mindre i de kommende årene?

SAMMENHENG: Leder av Sarpsborg kirkelige fellesråd, Thormod Bjerkholt, tror ikke at det er noen sammenheng mellom rådmannens ønske om å sette i gang en prosess med sikte på å redusere antallet kirkebygg, og kirkegårdsskandalen på Hafslund.

SAMMENHENG: Leder av Sarpsborg kirkelige fellesråd, Thormod Bjerkholt, tror ikke at det er noen sammenheng mellom rådmannens ønske om å sette i gang en prosess med sikte på å redusere antallet kirkebygg, og kirkegårdsskandalen på Hafslund. Foto:

– Bevilgningene er allerede kuttet over flere år, og vi har blant annet redusert stillingen til daglig leder. Vi har nå nådd tålegrensen for hvor mye som kan kuttes. Det er ikke mer å kutte i driften i kirkene hvis vi skal gjøre det vi er pålagt. Det må bevilges mer penger til vedlikehold av kirkebyggene, sier Bjerkholt.

– Da er en tilbake til at antallet kirker må reduseres?

– Jeg vil tro at det å legge ned kirker kommer til å sitte langt inne. Jeg tror ikke det skjer i overskuelig framtid, og i hvert fall ikke i et valgår. Jeg tror ikke det er mange politikere som vil legge ned en lokalkirke i et valgår. Det sier også litt at Arbeiderpartiet i formannskapet mildnet rådmannens formulering. Det er også slik at hvert sogn skal ha sin kirke, sier Bjerkholt.

– Da kan en legge ned én kirke ved å slå sammen to sogn?

– Da må en se på sognstrukturen, svarer Bjerkholt som understreker at de har et veldig godt samarbeid med Sarpsborg kommune og at det ikke er noen konflikt.

Stat og kirke

Bjerkholt peker også på det forhold at en ikke vet hvordan kirken skal finansieres etter at den skilte lag med staten.

– Staten og kirken har skilt lag, men uten at vi har fått en ny kirkelov. I grunnloven står det at staten skal finansiere folkekirken, sier Bjerkholt.

Sarpsborgs kirker

I Sarpsborg kommune er det 12 kirkebygg (byggeår i parentes). Det er Sarpsborg (1863), Tune (1910), Greåker (1974), Holleby (1920), Solli (1904), Skjeberg (1096), Hafslund (1891), Ingedal (1250), Skjebergdalen (1911), Ullerøy (1725), Varteig (1859) og Hafslundsøy (1995).

Skjeberg kirke og Ingedal kirke er fredet, mens Ullerøy kirke, Varteig kirke og Tune kirke er listeført. Det vil si at de står på en særskilt liste hos riksantikvaren og må søke spesielt hvis det skal gjøres endringer med kirkebyggene.

Utredningen om kirkens drift og struktur skal forelegges formannskapet innen sommeren 2018.

Artikkeltags