Gå til sidens hovedinnhold

«Det var noe som forsvant på veien. Jeg greier ikke lenger å mobilisere et like stort engasjement for idrett som den gang gutterommet var tapetsert med profiler fra olympiaden i 1976».

Øistein Veberg mimrer tilbake til sine barndomshelter når han filosoferer om hvorfor han ikke er fullt så altoppslukende når det gjelder sport på tv som han var tidligere.

For abonnenter