(Fredriksstad Blad) Den opprinnelige Rakkestad-mannen har både bodd og jobbet i Sarpsborg i en årrekke. Fotballhjertet hans er blått. Lunde er ikke en helt vanlig fyr. Han har vært økonomisjef i kommuner og bedrifter, har jobbet i bank og alltid gitt alt på jobb.
Han har fremstått som A4, men inne i hodet sitt er han ikke A4. Han er utdannet agronom, økonom og har studert mentaltrening og psykologi, uten å være psykolog.
Nå er han i gang med å bygge opp sin egen virksomhet som problemløser for folk i Fredrikstad som trenger hjelp til å komme rundt et konkret problem li livet. Han har fått seg kontor på Tollbodbrygga sammen med tre advokater og et økonomifirma. Virksomheten startet i april, målet er å få avtale med lokale bedrifter som vil vise sine ansatte at de tar den mentale helsen deres på alvor, og som vil tilby hjelp på lavterskelnivå.
En dårlig bil
Øivind har ingen klokkeklar forklaring på hvorfor han bestemte seg for en Trabant i 2016. Men det handler åpenbart om å utfordre seg selv. Å tenke annerledes, å orke å stå i noe over tid, å tåle motgang og ikke la seg stresse. Han har eid spesielle biler før. Men aldri med samme begrunnelse som den han bygde opp før han reiste til Budapest på jakt etter en bitteliten og ganske så dårlig bil. Her var reisen målet.
Menneskemøtet
– I Budapest begynte jeg å lese bilannonser. Og møtte en mann på over 90 som hadde bestemt seg for å selge hus og bil før han flyttet på gamlehjem. Jeg kjøpte hans Trabant, som han hadde kjøpt ny for mange år siden. Og fikk et sterkt forhold til mannen. Jeg inviterte ham hjem til Norge. Han kommer neppe noen gang, men han satte stor pris på invitasjonen. Jeg besøkte ham også på gamlehjemmet, og oppdaterte ham på bilens videre skjebne, forteller Øivind.
– Det var mye å fortelle om. Regelverket var en ugjennomtrengelig mur. Jeg trengte eksportskilter. Og møtte frem på Biltilsynet med tolk. Første dagen gikk uten at jeg slapp inn. Andre dagen satt jeg også der fra de åpnet til de stengte.
– Det samme skjedde tredje dag. men på slutten av fjerde dag slapp vi inn. Og fikk beskjed om at det ene dokumentet jeg hadde levert ikke var godkjent, fordi det var en kopi. De krevde å få se originalen.
– Jeg tok et fly hjem til Norge, hentet originalen, og dro tilbake. Da jeg leverte dokumentet etter ankomst fikk jeg stempel og skilter. Bilen jeg hadde kjøpt for 15.000 kroner begynte allerede å koste en god del mer i flyreiser, tolking, hotell og venting. Men nå var jeg altså klar for hjemreisen. Som skulle foregå i Trabant.
God start
Starten ble bra. Øivind kjørte til Bratislava og ble der i to netter som planlagt. Deretter gikk turen til Wien, der han også ble i to netter. I Brno i Tsjekkia gikk det ikke like bra. Der ble Trabanten påkjørt., og måtte slepes gjennom byen. Det synet høstet mye latter. Etter oppretting på verksted gikk ferden videre i retning Praha.
– På motorveien måtte jeg legge meg i samme fil som trailerne. I den andre filen suste den normale trafikken i tre gang er så høy hastighet.
– Jeg slet litt med oljeblandingen i bensinen, og hadde en sky av blå røk etter meg. De 24 hestene i motoren jobbet som besatt. I nedoverbakke kan den nok klare 95 kilometer i timen. Men da er det slitsom for bilen og dem inni. Turen til Praha gikk bra. Og også videre til Berlin.
Møtte andre Trabanter
I Berlin kjørte Øivind til Checkpoint Charlie rundt som turist. Det er krevende å manøvrere gjennom en uendelig rekke lyskryss og på veier med åtte filer når du må gasse hele tiden fordi bilen din stanser på tomgang. Han møtte folk som leier ut Trabanter til turister. De hadde ettermontert nakkestøtter og annet luksusutstyr, og han hoverte med at hans var original. Uten jåleri som bensinmåler. Han måtte klare seg med en manuell kran. Bensinen måtte måles med pinne. Og tanken er inne i motorrommet. Du må åpne lokket først.
– Jeg gikk tom for bensin inne i en tunnel. Da var det opp med lokket og frem med en jerrykanne. Bensinen strålte ut til siden og ut i veien på grunn av lufttrykket fra en trailer. Krevende, innrømmer Øivind.
Kjøreforbud
Etter å ha vært innom Dresden gikk turen til Kiel. Han hadde dessverre bestilt billett i feil retning. Altså fra Gøteborg til Kiel. Men det lot seg ordne, det var bare å bestille enda en billett, denne gang riktig vei. Så kom han til Sverige og deretter så han skiltet som varslet at han nærmet seg hjemlandet.
– Vel hjemme startet jobben med å få skilter på Trabanten. Samtlige ansatte på Biltilsynet måtte ut og se.
– Kontrolløren fortalte at det bare var 25 prosent bremsekraft på det ene hjulet. Jeg syntes ikke det var så ille, tatt i betraktning bilens opprinnelse og alder. Men da jeg fikk vite at de 25 prosentene var alt jeg hadde av bremsekraft, at det var null på de andre tre hjulene, da ble jeg litt paff, sier Øivind.
Det endte med at han fikk kjøreforbud. Trabanten måtte kjøres hjem på henger.
Forviklinger
– Jeg kan ikke skru bil selv, og skulle strengt tatt ikke hatt en slik bil. Motoren skar seg. Jeg fikk hentet en ny motor fra Tsjekkia. Og jeg fikk fikset alt annet som var feil av en kar fra Bulgaria som kjente biltypen hjemmefra. Dessverre skar også denne motoren seg. Jeg hadde bommet på blandingen av olje og bensin. Så måtte jeg ut og lete etter en byttemotor igjen, denne gang fikk jeg tak i en fra Tsjekkia.
Reisens slutt
Denne uken fikk Øivind Lunde endelig skilter på trabanten sin. En skulle tro at det var nå et langt samliv endelig kunne starte på ordentlig, etter en trøblete start. Men nei, nå tenker han at reisen er over, målet er nådd, og han er klar for å sette punktum.
– Denne bilen vil bli å finne på Finn om noen dager. Det har vært interessant og lærerikt og flott. Jeg er mange opplevelser rikere. Men jeg vil ikke bli sittende som eier av mange ting. Jeg har tvert imot jobbet for å redusere antall gjenstander jeg eier. Jeg ønsker meg ikke et liv med «mye greier» smiler han.
– Har du et planer om et nytt prosjekt i samme liga?
– Nei. Nå er det bedriften Løsningsorientert.no som skal ta min tid. Også skal jeg starte et gratis tilbud til folk her i byen som jeg kaller Walk and talk.
– Visste du at vi er 70 prosent mer løsningsorienterte når vi går? Det er helt utrolig hvordan problemer kan finne sin løsning når du går sammen med en annen og snakker i en time, avslutter mannen, som snart ikke lenger eier en eneste Trabant.