En annerledes 1. mai

Det blir en annerledes markering av 1. mai i år enn tidligere, grunnet koronasituasjonen. «1. mai 2020 kommer alltid til å stå i historiebøkene som en annerledes dag for arbeiderbevegelsen. Det året vi ikke fikk markert dagen slik vi er vant til. Det året vi ikke gikk i tog gjennom Sarpsborg sentrum med korps, faner, flagg og paroler. Det året vi ikke stod på torget og hørte på appellene og talene», skriver Desiré Craggs og Therese Thorbjørnsen i Sarpsborg Arbeiderparti i denne kronikken. Bildet er fra 1. mai-toget i 2017. (Foto: Johnny Helgesen)

Det blir en annerledes markering av 1. mai i år enn tidligere, grunnet koronasituasjonen. «1. mai 2020 kommer alltid til å stå i historiebøkene som en annerledes dag for arbeiderbevegelsen. Det året vi ikke fikk markert dagen slik vi er vant til. Det året vi ikke gikk i tog gjennom Sarpsborg sentrum med korps, faner, flagg og paroler. Det året vi ikke stod på torget og hørte på appellene og talene», skriver Desiré Craggs og Therese Thorbjørnsen i Sarpsborg Arbeiderparti i denne kronikken. Bildet er fra 1. mai-toget i 2017. (Foto: Johnny Helgesen)

Av

Koronasituasjonen gjør at det blir en annerledes 1. mai-markering i år, men Desiré Craggs og Therese Thorbjørnsen i Sarpsborg Arbeiderparti understreker viktigheten av denne kampdagen for arbeiderbevegelsen.

DEL

Kronikk1. mai 2020 kommer alltid til å stå i historiebøkene som en annerledes dag for arbeiderbevegelsen. Det året vi ikke fikk markert dagen slik vi er vant til. Det året vi ikke gikk i tog gjennom Sarpsborg sentrum med korps, faner, flagg og paroler. Det året vi ikke stod på torget og hørte på appellene og talene.

Allikevel markeres 1. mai rundt om i mange hjem. Det er en kampdag, men også en festdag. En dag for å markere alt hva arbeiderbevegelsen har fått av gjennomslag gjennom tidene, men også en dag for å markere hva vi ønsker for framtiden vår. Det er en dag vi er litt ekstra glade i, en dag for å feire og en dag som gir oss trua på framtiden.

Det blir ikke 1. mai i Sarpsborg slik vi er vant med. For første gang skal vi ikke kunne møtes. I stedet blir det digitalt 1. mai-tog. Det blir taler og kulturelle innslag som legges ut på våre sider: www.1mai2020.no.

Desiré Craggs, Sarpsborg Arbeiderparti. (Foto: Privat)

Desiré Craggs, Sarpsborg Arbeiderparti. (Foto: Privat)

Hver og en av oss er på et eller annet vis berørt av den situasjonen landet vårt står i. Arbeidsledigheten er rekordhøy, stat og kommune bruker ekstra midler for å sikre helsetilbud for syke og for å sikre smitteberedskap for unge som eldre.

I unntakssituasjonen vi er i, handler det om det kollektive ansvaret. At vi står sammen i krisen. At vi alle sammen bidrar. At vi sammen skal komme oss ut av krisen.

Vanlige arbeidsfolk tar støyten for å holde samfunnet i gang, mange av våre ansatte i Sarpsborg står i førstelinja. Mange ansatte jobber daglig med å forhindre smitte, der ekstra renhold har blitt en livsviktig oppgave. Våre ansatte står på hver eneste dag med å trygge de eldre enten i hjemmetjenesten eller ute på våre institusjoner, eller de sørger for at barna våre får en trygg og god hverdag i barnehagen, skolen og på SFO. De fortjener all takk og all applaus, men det er vedtak som vi sikret i Sarpsborg kommune om at ingen kommunalt ansatte skal permitteres på grunn av korona, som gir trygghet for alle våre ansatte.

På Stortinget, i fylkene og i kommunene har Arbeiderpartiet stått på for å sikre sosial rettferdighet i tiltakene, for å sikre vanlige arbeidsfolk en trygg økonomi og for at ingen skal stå alene i denne tiden.

Therese Thorbjørnsen, Sarpsborg Arbeiderparti. (Foto: Privat)

Therese Thorbjørnsen, Sarpsborg Arbeiderparti. (Foto: Privat)

1. mai har uten tvil vært en viktig dag for å markere arbeiderbevegelsens kampsaker. Opp gjennom tidene har viktige saker startet som et krav på en 1. mai-parole og senere blitt vedtatt politikk.

Aldri før har vi, på hele landets vegne, vært så takknemlig for arbeiderbevegelsen. For de sosialdemokratiske verdiene. For når verden føles usikker, så er det ekstra godt å vite at vi løser det i fellesskap. At vi har en velferdsstat som kan gi krisepakker, støtte og hjelp - og ikke minst at vi har et trygt og godt helsetilbud som gir nødvendig hjelp til alle uavhengig av størrelsen på lommeboka.

Men den tryggheten vi har, er ingen selvfølge. Den tryggheten vi trenger i framtiden må jobbes for. Det mener vi at vi gjør best sammen. I fellesskap.

Selv om 2020 kommer til å bli stående som det året vi ikke kunne markere 1. mai i fellesskap, så er det noen ganger at når vi mister noe vi tar for gitt, at vi innser hvor mye det betyr for oss. 2020 har vist at vi ikke kan ta 1. mai-feiringen for gitt. På samme måte som vi heller ikke kan ta velferdsstaten, beredskapen og tryggheten i samfunnet vårt for gitt. Det er noe vi må kjempe for hver eneste dag.

Det er ikke at vi er ved siden av hverandre fysisk som gjør 1. mai kraftfull. Det er at vi står sammen. I år er det viktigere enn på lenge at vi markerer arbeidernes internasjonale kampdag. I år står vi sammen, hver for oss, for trygget i en krevende tid. Trygghet for arbeid, og trygghet for helse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags