Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva med de som begynte på toårig yrkesfaglig utdannelse høsten 2019? (i hovedsak de født i 2003).
Om fire måneder er de ferdige med sitt skoleløp, da skal de forhåpentligvis ut i lære, men har de fått nok faglig tyngde? De hadde seks måneder på skolen før landet ble stengt, og etter det har det for det meste vært stykkevis og delt; rødt nivå, delvis skole, noen uker med vanlig skole, rødt nivå og stengte skoler igjen.
Er det mulig å lære et praktisk yrke digitalt?
I tillegg har de gått glipp av mye lærdom som ikke nødvendigvis er fagrelatert: Viktigheten av punktlighet, at fravær har konsekvenser, evne til samarbeid, relasjonsbygging over tid og mye mer..
De fleste av dem har kjent på det å stå alene, miste aktiviteter og kos med venner, det å måtte sette seg selv til side for å ta vare på «bestemor». De har vel hatt den rareste skolegangen siden andre verdenskrig!
Mener vi virkelig at de har fått to fullverdige skoleår med praktisk opplæring når vi sender de videre ut i verden om fire måneder? Hvem tar ansvar for dem?