På brygga i Karlsøysundet, rett ovenfor Nøtsund, vokste marinbiologen i meg opp. Sammen med broderen og søskenbarna våre, slepte vi opp tangklaser en masse for å gå på oppdagelsesferd, og vi fant krabber, reker, småfisk og gudene vet hva annet. Hver dag. Hele sommer'n.

Nå er det en brun mudderørken igjen. Hvorfor?

Tja. Problemet er sammensatt, men mye av livet forsvant etter flommen i 1995, da Glomma spydde ut uhorvelige mengder slam. I sundet her la de vann og kloakk for litt over ti år siden. Da røk de siste delene av ålegress og tang med i dragsuget. Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt den prosessen der.

I 2014 ble det dumpet en del drit på Møkkalasset, den sommeren der var hele fjorden fylt til randen med et boblete, ekkelt slim, selv om dumpingen tilsynelatende ble stoppet i mai.

Der vi tidligere kunne dra opp 150 krabber på en dag får vi nå kanskje 10–20 om vi jobber lenge. Ålen som bodde under brygga er for lengst vekk. Den sunne fine tangen vi en gang fikk leke med er borte og ålegresset på tuppen av brygga har vi ikke sett snurten av på flere år.

Ikke engang sjøstjernene gidder å henge rundt her lenger i de mengdene vi så før. Overfiske, utbygging og folk har mye skyld, men mudderet er hovedproblemet pr. i dag. Det kommer en stadig økende strøm av kvelende, finpartiklet slam fra Glomma, Iddefjorden og de små elvene og bekkene rundt fjorden.

Vannet blir mørkere, algene slammes ned, og dyrelivet forsvinner. Heldigvis er det håp. Der det finnes fast underlag vokser det blåskjell (og groteske mengder stillehavsøsters).

Ålegressenga har ikke klart å komme tilbake til gammel storhetstid, men på rekognoseringstur med Terje her om dagen fant vi endelig en liten flekk med grønt gress som klamret seg til livet.

Men, Borg havn skal nå i gang med en omfattende mudringsprosess. De har lovet gull og grønne skoger om at det endelig skal tas i bruk skånsomme metoder for å få det opp, men så kommer vi stadig tilbake til det helvetes faktum at de skal dumpe dritten tilbake i havet igjen.

Kystverket har ansvaret for prosessen, med velsignelse fra Miljødirektoratet. Jeg klarer for mitt bare liv ikke å fatte at dette har gått gjennom. Er det ingen voksne mennesker igjen bak rattet?

Man burde tro at man i 2022, med så mye fokus på avrenning og mudderproblematikk hadde klart å få med seg at dette ikke er forenlig med planen om en sunn Oslofjord.

Korriger meg gjerne om det er noe jeg ikke har fått med meg her, for jeg ønsker virkelig å ta feil i denne saken. Jeg er så hinsides lei bablefesten som aldri blir til noe. Fire år har dere brukt på å ikke gjøre en dritt for å bedre forholdene i fjorden.

Jeg sto på scenen da den første Oslofjordkonferansen ble avholdt i 2018, og siden den gang er det kun seminarer, konferanser og en uendelig strøm av rapporter og rundskriv som har kommet ut.

Det er også så spektakulært demotiverende å jobbe i oppoverbakke mot et byråkrati som ikke tillater frivilligheten å gjøre noe som helst, mens de selv sitter på ræva og skriver rapporter om hvor mange rapporter de har skrevet.

Og nei, det er ikke «rene» masser som settes tilbake. Mangelen på gift er ikke ensbetydende med sunt og flott. Dette er fine partikler som virvles opp ved det minste tegn på bevegelse (noe dere også argumenterer for i begrunnelsen for hvorfor prosjektet i det hele tatt skal settes i gang) og kveler dyreliv, planter og alger.

Dette vet vi, og dette vet dere. Så her er en åpen invitasjon til alle politikere og byråkrater som sitter med saken. Bli med på snorkletur i Singlefjorden. Så kan dere få se selv hvor bedritent det står til og se om dere er like begeistret for sjødeponi etter det.

Og takk til Redd Hvalerskjærgården. Nei til Borg havns planer om sjødeponi for engasjement og praktisk demonstrasjon!

Jeg er klar for sivil ulydighet om det kommer til stykket.

Se hele innlegget med bilder og video på https://www.facebook.com/pia.v.dahlen