Det er hele 15,4 prosent av barna (0–17 år) i kommunen, og langt over landsgjennomsnittet på 9,4 prosent.
Tøft og vondt
– Det er tøft og vondt å måtte si nei til fritidsaktiviteter for barna. Men det er det vi må. Min eldste datter på åtte år var med på turn i fjor. Det kostet 3.000 kroner i året. Det har vi ikke lenger råd til. Nå er hun med på ulike aktiviteter gjennom Frikirken som koster 50 kroner i året. Det er Nina, mor til tre små barn som forteller dette til SA.
De er en familie på fem, hun er gift og bor sammen med barnefaren. Men en vanskelig gjeldssituasjon der de på den tøffe måten har fått erfare konsekvensene av det å leve på kredittkort, har gjort at de har svært lite å bruke på barna.
- Les også: De store forskjellene
Røde Kors og gavekort
– Vi leier et hus og må prioritere å betale husleie og strøm. Når regningene er betalt er det ikke mye igjen, forteller Nina.
– Hvordan har det vært med ferie og fritidsaktiviteter i år?
– Vi hadde fem dager ferie for hele familien på Bøkevangen utenfor Halden, gjennom Røde Kors. Ellers har vi fått gavekort til Badeland fra Kirkens Bymisjon og familien har spandert inngangsbillettene til Tusenfryd på oss. Økonomien er så trang at vi ikke kan gå på kino når vi har lyst, sier Nina.
Forståelsesfull datter
– Hvordan tar eldstejenta på åtte år situasjonen?
– Hun er forståelsesfull og sier at det går bra. Men det kommer også fram at hun synes at det er kjipt. Jeg vil jo gjerne barnas beste, og føler meg streng når jeg må si nei til det andre barn ofte får, sier Nina.
– Hva tenker du om framtiden når barna blir større og i sterkere grad vil merke forskjellen?
– Så langt fram har jeg ikke tenkt. Målet vårt er å bli gjeldfrie og få kjøpt eget hus, at barna får seg utdannelse og det de trenger, sier hun.
- Les også: Søker to ferielystne familier
Lett å bli deprimert
– Du bruker Kirkens Bymisjon?
– Det er et fint sted å gå til. Jeg blir i bedre humør når jeg kommer meg ut. Det er lett å bli deprimert, og da kommer mange tanker. En drømmer om å vinne i lotto – kanskje det skjer i mitt neste liv, sier Nina tankefullt.
I februar i fjor presenterte SA tallene for barnefattigdommen i Sarpsborg. Oversikten viste store forskjeller innad i kommunen. Det er nesten ikke barnefattigdom på Hevingen og Bakkeli, mens det er mye i bydeler som Østre bydel og Gamlebyen som er området mellom Kirkegata og Stjernebygget.
Østfold-fenomen
Det nye nå er at tallene er satt inn i en landssammenheng. De viser at Sarpsborg ligger langt over landsgjennomsnittet. Men det er ikke et rent Sarpsborg-fenomen. Det er mer et Østfold–fenomen da Halden, Fredrikstad og Moss kommer nesten like dårlig ut. I Askim og Eidsberg er tallene enda dystrere.
Mens Sarpsborg har en barnefattigdom på 15,4 prosent har byer som Bodø 5,6 prosent, Tromsø 5,8 prosent, Ålesund 6,3 prosent og Trondheim 7,3 prosent.
Skien er i nesten samme situasjon som Sarpsborg med 14,4 prosent, mens det i Drammen er enda vanskeligere med 16,8 prosent.
- Les også: På lag mot fattigdom
Mange uføre
Situasjonen med mange barn i Sarpsborg som lever under grensen for barnefattigdom, kan til dels forklares med sammenhengen med noen andre forhold. Det er også usedvanlig mange uføretrygdete. Ved utgangen av mars i år var det hele 5.004 uføretrygdete i Sarpsborg. Det utgjør hele 14,6 av den arbeidsføre befolkningen mellom 18 og 67 år. Til sammenligning hadde Bodø som er nesten like stor som Sarpsborg, under 3.000 uføretrygdete.
Sysselsettingsgraden av befolkningen i arbeidsfør alder er svært lav i Sarpsborg med 62 prosent. Landsgjennomsnittet er på 69 prosent. I en by som Bodø er sysselsettingsgraden på hele 71 prosent, ni prosent høyere enn Sarpsborg.
Er bekymret for utviklingen
– Utviklingen er uønsket og bekymringsfull, og vi må ta tak i den. Det er ikke bra at barnefattigdommen øker.
Det er plansjef i Sarpsborg kommune, Anne Elisabeth Ramtvedt, som sier dette.
– Det viktigste langsiktige tiltaket for å redusere barnefattigdommen, er å satse på utdanning – og da helt fra barnehagen. I den forbindelse er gratis kjernetid i barnehagen for familier med lavt inntektsnivå, et viktig tiltak. Vi vet at det er et generelt lavt utdanningsnivå i Sarpsborg. Det som bekymrer oss er alle som faller ut av videregående skole. Hele 30 prosent har ikke fullført i løpet av fem år. Det jobbes mye for å få ungdommen til å fullføre. Vi vet at det er sammenheng mellom utdanning – arbeidsinntekt og helse, der høyere utdanning lettere gir jobb som igjen har betydning for inntekt. Det å bli stående utenfor arbeidslivet kan også ha negativ betydning for helsa. Vi har også et underskudd på arbeidsplasser i kommunen, og framover vil vi ha stort fokus på næringsutvikling, sier Ramtvedt.
1,8 millioner kroner i fattigdomsmidler
– Det er de langsiktige utfordringene. Hva med dem som opplever barnefattigdommen i dag?
– I våres fikk vi tildelt nærmere 1,8 millioner statlige midler til bekjempelse av barnefattigdom. Tiltak gjennomføres av blant annet Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Vi har noen utfordringer i Sarpsborg der barn blir ekskludert fra fritidsaktiviteter da foreldrene ikke har råd til å kjøpe idrettsutstyr. Midlene går blant annet til innkjøp av sports- og fritidsutstyr for utlån til de som har behov. Det jobbes også med tiltak for at barn som ikke har ferietilbud, skal få ferieopplevelser. Slike korttidstiltak er kjempeviktige, sier Ramtvedt.
Får mer for pengene
Inntektsgrensene som definerer barnefattigdom gjelder for hele landet. Det er også utarbeidet kommunale og fylkeskommunale grenser for lavinntekt, og legges de til grunn er barnefattigdommen i Sarpsborg på 10,5 prosent eller 1.229 barn.
– Det gjør bildet litt mindre dystert. Årsaken er at pengene rekker litt lenger hos oss enn andre steder fordi vi blant annet har lavere boligpriser. Men det er fortsatt viktig å jobbe for å redusere barnefattigdommen, sier Ramtvedt.
– Lave boligpriser gjør det at flere med lav inntekt flytter til Sarpsborg?
– Det er mange som presses ut av Oslo på grunn av høye boligpriser. Boligprisene i Sarpsborg kan ha betydning for hvem som flytter hit. Dette er forhold vi vet for lite om slik at det blir spekulasjoner, men det kan være én av mange faktorer, sier Ramtvedt.
Hjelper de som sliter
– Arbeid og deltakelse i samfunnslivet er viktig i bekjempelse av barnefattigdom.
Det er leder for Kirkens Bymisjon i Sarpsborg og Halden, Helen Mollatt, som sier dette. Hun har arbeidet med tiltak mot barnefattigdom i fire år, og for henne er det en hjertesak. I løpet av kort tid vil de åpne «Skattkammeret» der de gratis vil låne ut sports- og fritidsutstyr. Det er noe de kan gjøre da de har fått tildelt 400.000 kr av fattigdomsmidlene.
Klar sammenheng
– Jeg ser ofte en sammenheng mellom fravær i arbeidslivet og barnefattigdom. Nesten alle våre tiltak i Østfold handler om arbeid og aktivitet. Det dreier seg både om å ruste mennesker for deltakelse i arbeidslivet og at de skal få tilbake troen på at de kan delta. Vi har gode ordninger med økonomisk rådgivning i forbindelse med gjeldsordning, juridisk hjelp og vi tilbyr fri rettshjelp. Det er mange som har slike behov og det er mange som trenger støtte for å ta tak i livet sitt.
– Hvordan arter barnefattigdom seg?
– Jeg kjenner mange som ikke lar barna gå i bursdag da de ikke har råd til å gi en gave. De kan ikke velge det de har lyst til av fritidsaktiviteter, men må velge det som er gratis eller koster lite. 50 kroner i måneden kan være for mye, det er små marginer. Ofte er det enslige mødre som sliter, og det er hovedsakelig etniske norske vi hjelper. Vi ser også at det ofte går i arv i familier, sier Mollatt.