Gallagher gikk først ambulansefag ved videregående før han kunne søke om lærlingplass. Isetdet for å søke med en gang tok han seg et friår der han fikk jobbe med sportsbiler for en bilforhandler. Her kunne Felix Gallagher gjort karriere, men dyre biler var ikke nok forteller han. Gallagher ønsket seg enda mer spenning, og da han fikk lærlingplass i Sarpsborg falt brikkene på plass.

– For meg har Sarpsborg alltid vært en motorvei og en McDonald's, sier han.

Nå som han har flyttet til byen, er livet blitt mer spennende. Det er mindre tid til bil-jobben han hadde, men det gjør ingenting. Etter ett halvt år i byen har han fått venner, heier på Sparta og gleder seg til sommer ved kysten.

Overrasket over det sosiale

Gallagher hadde ikke nettverk eller bekjente i Sarpsborg eller byene rundt. Da han fikk lærlingplass ved ambulansestasjonen flyttet han vel vitende om at han ville bli alene i byen.

– Jeg kjente ingen som var nærmere enn Drammen, sier han.

Det varte imidlertid ikke lenge. Veilederen hans ved ambulansestasjonen er også innflytter. Han tok med seg Gallagher på sosiale aktiviteter og viste ham byen.

– Gjengen her er så bra. Vi går oppå hverandre i 12 timer, men det er ikke noe problem. De har tatt godt imot meg, gitt meg venner her og masse tips til fine plasser jeg kan dra til sommeren. Jeg gleder meg til å se mer og bli bedre kjent her.

Felix Gallagher

– Jeg ble overrasket over hvor godt jeg trives. Jeg liker meg på jobb og gleder meg til å starte dagen. Jeg har jobbet tidligere også, men det er en annen følelse når du vet at du går på jobb for å hjelpe folk. Både jobben og folk generelt i byen her hyggelige. Jeg føler meg velkommen i Sarpsborg, sier han.

Krevende lærlingperiode

På ambulansetjenesten er det ikke sportsbiler, men det går fort likevel for lærlingen. Med mye informasjon, opplæring, øvelser og utrykninger får han testet alt han lærte på skolen.

– Før jeg startet hørte jeg at «du kommer til å lære veldig mye og hodet blir bare fullt av informasjon hver dag». Likevel ble jeg overrasket av hvor fort og hvor mye du lærer når du får det i hendene. Det er morsomt å se at det jeg tenkte var helt unyttig på skolen plutselig dukker opp, sier han.

Starten var tøffest. Kontrasten mellom den nye og den gamle jobben er svært stor.

– De første 12-timersskiftene var slitsomt. Det er litt som kvelden etter at du er bakfull. Du er utslitt uten at du skjønner helt hvorfor. Det gikk seg til ganske fort, sier Gallagher.

Angrer ikke på tyngre jobb

Etter videregående er det ikke alle som vet helt sikkert hva de ønsker å fortsette med. For mange unge hadde Gallagher allerede sikret seg drømmejobben. Han nøt stor tillit fra bilforhandleren som ansatte ham, og fikk kjøre dyre og raske biler ofte.

Enten det var mellom forhandlere eller fra butikk til en kunde, kunne ungdommen sette seg bak rattet i noen timer før han ga bilen videre. Likevel prioriterte han ambulansefaget og takket ja da han ble tilbudt lærlingplass langt hjemmefra.

– Det virker jo idyllisk å kjøre sportsbiler og bare kunne få alt du vil ha. Personlig ville jeg gått lei den livsstilen. Jeg liker biler, men det blir ikke nok. Det fellesskapet vi har her og det at jeg kan gjøre noe godt for andre, det er godt for meg også, sier Gallagher.

Ambulansefaget fører fram til en tyngre jobb både fysisk og psykisk. Gallagher ville likevel gjort det samme igjen forteller han. Blant alle mulighetene de unge kan velge mellom i dag, så er han sikker på at ambulansen er rett for ham.

– Jeg kunne drevet med aksjer og jobbet for å tjene så mye penger som mulig, men jeg vil heller at det jeg gjør er verdt noe for andre. Her gjør jeg noe samfunnsnyttig. Det gir bare mening at det er dette jeg skal gjøre, sier Gallagher.