Test av matpriser: Kun 42 øre skiller Rema 1000 og Kiwi

ØRLITEN FORSKJELL: 42 øre i en handlekurv på 11.042 kroner skilte Kiwi og Rema i samletesten av matvarer i april, mai og juni.

ØRLITEN FORSKJELL: 42 øre i en handlekurv på 11.042 kroner skilte Kiwi og Rema i samletesten av matvarer i april, mai og juni. Foto:

Etter å ha testet kjedene gjennom tre måneder og 460 varer, er det nesten ingen ingenting som skiller Kiwi og Rema. - Bekrefter det vi har mistenkt lenge, sier Geir Pollestad (Sp).

DEL

(Nettavisen) Gjennom våren har dagligvaregigantene Rema 1000 og Kiwi fulgt hverandre tett i Nettavisen Økonomis ukentlige dagligvarebørs.

Sammenlikner vi samtlige pristester Enhver.no har gjennomført i april, mai og juni, er det dødt løp mellom erkerivalene: Av 460 innhentede priser per kjede i disse månedene, koster både Rema 1000s og Kiwis handlekurv 11.042 kroner.

Kun 42 øre skiller kjedene: Kiwi beholder ledelsen fra 1. kvartal som billigste kjede, da deres matvarer koster 11.042,31 kroner - og dermed blir Rema 1000s handlekurv på kroner 11.042,73 kroner slått på målstreken.

- Det er ganske sensasjonelt, sier Tom Ystaas i Enhver.no, som har gjennomført pristestene for Nettavisen Økonomi gjennom våren.

Ystaas, som har drevet med pristesting siden 2013, sier at Coop Extra så friske ut de første månedene av 2019, men at det i april, mai og juni kun har handlet om Kiwi og Rema 1000 i kampen om å være billigste dagligvarekjede.

- Det ser ut som at konkurransen har tilspisset seg mellom Kiwi og Rema 1000. Godteri og sjokolade har blitt billigere i andre kvartal, samtidig som at avstanden fra Kiwi og Rema 1000 ned til de andre butikkene har økt, sier pristest-eksperten.

Senterpartiet: - Tror ikke på at konkurransen er tøff

At konkurransen mellom Kiwi og Rema 1000 er så til de grader jevn, ser ikke Geir Pollestad (Sp) som et sunnhetstegn.

- Dette er nok en bekreftelse på det vi har mistenkt lenge. Selv om de tre kjedene våre snakker mye om tøff konkurranse, er det et ikke-fungerende marked. Dette rammer både forbrukerne og leverandørene. Det viser også at det er et behov for en strengere regulering av dagligvaremarkedet, sier Senterparti-politikeren.

Senterpartiets Geir Pollestad er leder av næringskomiteen på Stortinget. Han mener den lave prisforskjellen mellom Rema 1000 og Kiwi blant annet skyldes høye marginer og store overskudd blant matvaregigantene.

Senterpartiets Geir Pollestad er leder av næringskomiteen på Stortinget. Han mener den lave prisforskjellen mellom Rema 1000 og Kiwi blant annet skyldes høye marginer og store overskudd blant matvaregigantene. Foto:

Pollestad, som også er leder for Næringskomiteen på Stortinget, er glad for at Stortinget har bestemt at regjeringen skal legge fram en ny lov om god handelsskikk, samt etablere et eget handelstilsyn.

- Det klareste politiske signalet vi kan gi bransjen, er at vi rett og slett ikke tror på dem når de snakker om den harde konkurransen, sier Pollestad.

- Hva er det som problematisk med at det kun skiller 42 øre i en slik test?

- Dette skjer fordi kjedene følger nøye med på hverandres priser og fordi kjedene har relativt gode marginer. De som selger maten i Norge har enorme overskudd, og det er et skjevt forhold i verdikjeden når man følger maten fra jorden til bordet, sier Pollestad.

Kiwi og Rema 1000: - Pollestad tar feil

Konfrontert med Pollestads uttalelser, sier kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi at hun synes Sp-politikernes påstander er bekymringsfulle.

- Når vi setter prisene ned, følger ofte de andre lavpriskjedene etter. At det er små prisforskjeller mellom Kiwi og vår tøffeste konkurrent Rema, er ikke et tegn på dårlig konkurranse. Tvert imot. Det beviser at konkurransen virker, og at vi aldri gir oss på pris, sier Aakvaag Arvin, som sier at Pollestad når som helst kan få ta en arbeidsdag hos dem for å se hvordan kjeden jobber.

Kommunikasjonssjefen avviser at butikkene jobber i en skjermet bransje, og tar ikke for gitt at kundene kommer inn døren.

- Tvert imot. Dersom vi ikke leverer, så velger kunden å gå til konkurrenten neste gang, sier Aakvaag Arvin.

Kiwis kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin mener Kiwi er prispresseren, og viser til at kjeden har vært billigst i 20 av de siste 26 Enhver-testene og i åtte av ni matbørser i VG.

Kiwis kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin mener Kiwi er prispresseren, og viser til at kjeden har vært billigst i 20 av de siste 26 Enhver-testene og i åtte av ni matbørser i VG. Foto:

Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000, mener også at de 42 ørene som skiller Rema 1000 fra Kiwi ikke er annet enn et sunnhetstegn for kundene.

- Vi mener at resultatet viser det motsatte av det Pollestad sier. Konkurransen om å ha de laveste prisene er beinhard. For oss i Rema 1000 er det enkelt - vi skal ha de laveste prisene. Derfor jobber vi for å sette ned prisene våre, og vi lar ikke konkurrentene sette ned prisene uten at vi justerer tilsvarende. Det er kundene som til slutt tjener på den harde konkurransen, sier Fossum.

Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000, mener konkurransen mellom dagligvarekjedene er beinhard, og at Nettavisen Økonomis dagligvarebørs viser hvor lite som skiller erkerivalene.

Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000, mener konkurransen mellom dagligvarekjedene er beinhard, og at Nettavisen Økonomis dagligvarebørs viser hvor lite som skiller erkerivalene. Foto:

Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Kolonial.no, mener den minimale prisforskjellen først og fremst vitner om hvor mye lavpriskjedene satser på pris.

- Prisforskjellen viser hvor enormt stort apparat kjedene har i sving for å innhente informasjon for å følge hverandre såpass tett. Det kan selvfølgelig også være en indikasjon på at konkurransen er for lav. Vi har tidligere påpekt at dagens struktur og forholdet mellom dominerende kjeder og produsenter har store skadevirkninger for dagligvaremarkedet, sier Aag.

Styrker Konkurransetilsynets overvåking av bransjen

Fremover kommer det flere endringer fra politikerne som kjedene kommer til å merke: I løpet av 2019 vil regjeringen sende et forslag til lov om god handelsskikk til Stortinget, og Nærings- og fiskeridepartementet jobber med flere tiltak som kan fremme konkurransen i dagligvarebransjen. Tiltakene vil bli lagt fram i en stortingsmelding i løpet av våren 2020.

- At det skiller 42 øre mellom Rema 1000 og Kiwi kan ikke isolert sett slå fast noe om konkurransen i bransjen. Små prisforskjeller kan være et tegn på markeder der bedrifter koordinerer prisene sine, enten stilltiende eller eksplisitt, men det kan også observeres i markeder med høy grad av konkurranse, sier statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til Nettavisen Økonomi.

Også Konkurransetilsynet vil få mer midler til å gå dagligvarebransjen nærmere i sømmene. I revidert nasjonalbudsjett fikk tilsynet økt bevilgningene med 6,5 millioner kroner for å ansette mellom seks og syv personer som skal jobbe opp mot dagligvarebransjen. Disse har blitt ansatt, og vil starte arbeidet til høsten, lover avdelingsleder Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.

- Da vil både kjedene og leverandørene merke at vi følger dem tettere. Det gjelder både å følge opp innspill, tips og klager fra markedsaktører raskere, men også at vi vil få større kapasitet til å behandle konkrete saker, sier Gabrielsen, som er enig i statssekretær Thues vurdering om at pris er en dårlig indikator til å si noe om konkurransen er tøff eller ikke.

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet får en større stab fra høsten av som skal følge dagligvarebransjen nøye.

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet får en større stab fra høsten av som skal følge dagligvarebransjen nøye. Foto:

Avdelingslederen er hemmelighetsfull når det gjelder hvordan bransjen vil merke at Konkurransetilsynet har blitt styrket, og nøyer seg med å si at det er flere sider ved dagens situasjon som skaper utfordringer.

- Både i leverandørindustrien og i handelsleddet er det få og store konkurrenter. Det er alltid utfordringer når markedet er lite og konsentrert, og det er flere sider ved konkurransen som vi vil gå enda nærmere inn i til høsten, sier Gabrielsen.

Artikkeltags