Gå til sidens hovedinnhold

Forskjellsbehandling av ungdom

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange av oss hadde vel håpet at det skulle bli kontroll på covid-19 når vaksinen kom, men vi tok feil - og restriksjonene og påbudene må fortsette i fortsatt ubestemt tid, men med lokale uforståelige forskjeller.

I Sarpsborg har kommunen sagt nei til at ungdom fra 13 til 20 år kan drive organisert trening såvel ute som inne, men inntil sist helg fikk de lov i alle omliggende kommuner - og fortsatt kan denne aldersgruppen trene organisert i Halden og Fredrikstad.

21. januar var smittetallene for disse tre byene: Halden 1, Sarpsborg 4 og Fredrikstad 12. Tre av de smittede i Sarpsborg var det kontroll på, kunne vi lese - altså ingen fare for at disse skulle smitte videre, men bystyret fant likevel fortsatt å stenge den organiserte ungdomsidretten.

Les også

Sterke reaksjoner fra idretten på nedstengning for ungdom

Det finnes mange ungdommer i Sarpsborg som trener med klubber i blant andre Fredrikstad og som går på trening som vanlig, mens klassekamerater og venner, som er medlemmer i Sarpsborg-klubber, må sitte hjemme. Hvor er logikken? Er en ungdom, som trener med for eksempel FFK, mindre smittefarlig/mottagelig enn kameraten i S08, Tune eller en annen Sarpsborg-klubb?

25 kommuner på Østlandet er nå helt nedstengt, men ikke Sarpsborg, Halden, Fredrikstad eller Hvaler. Burde det ikke være like regler for disse kommunene?

Les også

– Norsk idrett har koronaslitasje. Jeg er alvorlig bekymret

Med forskjellen vi ser nå, vil jo også ungdomsidretten i Sarpsborg bli satt tilbake for nabokommunene og vi risikerer at Sarpsborg-ungdom flytter til klubber i de «åpne» nabokommunene. Kanskje de som bestemmer smittetiltakene mener at trenere og ledere i nabokommunene er flinkere til å passe smittevern? Vi må nå også passe oss så vi ikke får et stort langvarig helseproblem fordi ungdommen finner mer «behagelige» hobbyer og ikke er i bevegelse.

Vi trente vår og sommer 2020 med små grupper og avstander. Det var egentlig ikke så givende, men ungdommen var ute og i bevegelse og fikk holde på med det de likte sammen med venner. Selv om det ikke var fullverdig trening, så hadde det stor psykisk og fysisk betydning og de ble i idretten, som kanskje er det viktigste. Noe bør gjøres!

Kommentarer til denne saken