Gå til sidens hovedinnhold

Den usunne idretten

Artikkelen er over 3 år gammel

Denne karen ligger heldigvis ikke på «Lit de parade». Men det var defintivt ikke mye liv i ham etter Stockholm maraton i 1984.

La det være sagt med en gang. Undertegnende er glad i idrett generelt og toppidrett spesielt - bare jeg slipper å delta selv. Selvplaging og seigpining overlater jeg til andre. Dog gjennomførte jeg hele Stockholm maraton i 1984. Men det var som fotograf bak på en lastebil. Det var slitsomt nok, og jeg tenker med gru på alle galningene som løp over 42 kilometer gjennom den svenske hovedstadens mange og lange gater.

Les også

Vinteridyll i marka

 

At sånne ting kan være helsefarlig er karen på bildet et synlig bevis på. Og han var ikke den eneste som kollapset etter målgang inne på ærverdige Stockholm stadion dette året.

Jeg har kollegaer i bladet som heller ikke er helt friske. Men det skal sies at de nøyer seg med å løpe halvmaraton.

Redaktør Bernt Lyngstad kom der i mot skjevt ut i livet. Han gjennomførte Oslo maraton på en imponerende tid allerede som 16-åring. Heldigvis la han opp samme år, og bortsett fra at han opp gjennom årene har gjennomført diverse skirenn og en anselig mengde sykkelritt, har han klart seg ganske bra i livet.

Les også

Vidunderbarnet

 

Andre på jobben, som har forsøkt seg på idrett, har det ikke gått like bra med. Nyhetsredaktør Petter Kalnes har spilt såpass mye fotball at nå har en gange som gjør ham overkvalifisert til en rolle i Monty Pyton-sketsjen «The Ministry of Silly Walks». Kollega Erik Langsæter vil jeg helst ikke nevne. Han er nå redaksjonens tyngste, men håper på å bli lettere siden de gamle hoftene skal skiftes ut med nye i titan og lettmetall.

Hvorfor lokalavisen for Sarpsborg var og dekket maratonløpet ved Mälarens utløp husker jeg ikke. Men jeg erindrer at Jon Henriksen var med som journalist og at vi hadde et fint opphold. Om vi da ser bort fra den slitsomme lastebilkjøringen under løpet.

Les også

Grønne lys i Sarpsborg

 

Maraton må være for ekstremsport å regne, og i likhet med mye annen topp-idrett neppe spesielt sunt.

Moderat fysisk aktivitet er nok bedre for både kropp og sjel. Selv sverger jeg til spaserturer - uten at jeg av den grunn er kappgjenger.

Jeg liker altså å gå, men er også nøye med restitusjon og væsketilførsel. Lysløyper i storbyer er derfor skreddersydde for meg. Nylig var jeg på en ukes treningsleir i vår egen hovedstad, der jeg fikk prøvd meg i de nye løypene rundt Tjuvholmen og Aker brygge. Der koste jeg meg blant annet sammen med min gode venn Jack Daniels.

Les også

Glede og grått hår

 

Kommentarer til denne saken