Gå til sidens hovedinnhold

Fra landskap til regioner: Følger demokratiet med?

Viken og Østfold

Norge er gått fra en inndeling av landet basert på gamle, naturgitte forhold til større administrative enheter. I storfylket Viken har man gruppert tidligere fylker på fritt grunnlag i forhold til historiske landskap og naturlige aksjonsradiuser for dagliglivet. Hvilke konsekvenser kan dette få for demokratiet på nivået mellom stat og kommune, for eksempel i Østfold?

Kolonimaktene tegnet Afrika-kartet med linjalen, har det blitt sagt, med temmelig unaturlige grenser som følge. Noen av konfliktene på kontinentet kan tilskrives et arbeid med grenser som kom ovenfra og manglet forankring på bakken.

Les også

– Vi skal kjempe med nebb og klør mot Viken!

Det er urimelig å sammenligne den norske regionreformen som nå er gjennomført med dette arbeidet. Likefullt innebærer reformen et oppbrudd fra regioninndeling basert på urgamle forhold forankret i naturbetingelser og opparbeidede kulturfellesskap. Til grunn for den nye inndelingen ligger på sin side administrative behov på riksnivå, som et minimum antall innbyggere. En region er satt opp for planlegging og koordinering med digitaliseringen som en av forutsetningene, og er dermed noe annet enn et organisk bygd folkefellesskap.

Les også

Ja til Østfold, nei til Viken

At storfylket Viken omfatter nærmere en fjerdedel av Norges befolkning, er folkerikere enn enkelte europeiske land, og dermed ikke bidrar til balanse mellom de nye fylkene i størrelse, er en ironi i den forbindelsen. I det følgende skal jeg se på hvordan ett av de gamle fylkene, Østfold, slik det fremstår geografisk, på sin side kan forstås som en naturlig enhet som disponerer for god politisk samhandling. Viken gjør det derimot vanskelig for innbyggerne å opprettholde et slikt fokus.

Det er riktignok ikke oppsiktsvekkende at det tradisjonelle fylkeskartet kommer i utakt med den rivende samfunnsutviklingen i vår tid. Revolusjonene i transport og kommunikasjon får konsekvenser for måten å tenke inndeling av landet på. Med forkortede avstander og nye kommunikasjonsformer blir natur mindre viktig for regioninndeling. En flyplass kan man legge hvor som helst det er flatt og hvor vind og meteorologi for øvrig tillater det.

Les også

– Viken skal oppløses!

De gamle fylkene ble nok dessuten mindre viktige som enheter ettersom forskjellen på by- og landkommuner mistet betydning, og en by eller et større bygdesentrum med sine omland ble miniregioner for handel. Utviklingen bygde til dels på endrede mønster for varekjøp. Ikke desto mindre fungerer disse handelsområdene gjerne innenfor rammen av eldre landskap.

I Østfold kjører man som regel ikke mange titalls kilometer for å benytte et kjøpesenter. I den grad man ikke passerer riksgrensen, utgjør Østfold på mange måter et utvidet område for handel med tyngdepunkt i Nedre Glomma-regionen. Derfor er det knapt behov i Østfold som har kalt på det nye storfylket. Samordningen av politikken på et større regionalt nivå imøtekommer snarere behovet hos samfunnsplanleggerne innen samferdsel for eksempel for å se behov i forhold til hverandre og prioritere.

Les også

Oppløs Viken!

Et argument for å etablere en region som strekker seg fra Halden til Geilo, ytterpunkter på Østlandet språklig, kulturelt og geografisk, var å skape en enhet som var stor nok til å matche det folkerike Oslo. Med den teknologiske, næringsmessige og kommunikasjonsmessige utviklingen er det som nevnt ikke overraskende at justeringer i den administrative inndelingen av landet kommer på dagsorden.

I Vikens tilfelle har det ikke bare har vært tale om å slå sammen gamle fylker som ligger i forlengelsen av hverandre. Skal man slå sammen Finnmark med et annet fylke, finnes ingen annen norsk kandidat enn Troms. Viken er imidlertid satt sammen ganske fritt av fylker i en viss nærhet til hverandre, men som innenfor et østlandsk perspektiv ikke utgjør en enhet som gir seg med nødvendighet eller fremstår som umiddelbart naturlig.

Les også

Viken fylkeskommune - hva vil de politiske partiene?

Østfold ligger nærmere både Vestfold og store deler av Akershus, også deler av Hedmark, enn det meste av Buskerud. Og det historiske begrepet Viken som man har valgt, betegner et område som aldri har strukket seg opp på Hardangervidda. Det er dessuten betydelige sosioøkonomiske forskjeller på Viken-fylkene, Østfold, Akershus og Buskerud - i utdannelsesnivå, statistikker for medikamentbruk osv.

Har Østfold naturlige grenser? Eller kunne landskapet like gjerne vært en del av Akershus, Värmland, Dalsland eller Bohuslän?

Tilsynelatende har ikke Østfold andre naturlige grenser enn Oslofjorden i vest. Det er vesentlig den som skiller landskapet fra resten av landet. Landgrense har fylket riktignok med Follo og Romerike i nord. Studerer man kartet, ser man likevel at Østfold går over i Follo og Romerike hvor Oslofjorden snevrer seg inn mot henholdsvis Drammen og Oslo. I sør utgjør Iddefjorden et markant innsnitt i landet. Også før Bohuslän ble avstått til Sverige i 1658, var dette et eget landskap med egne navn. Videre er riksgrensen i øst naturlig selv om Kjølen ikke strekker seg så langt sør. To vassdrag har sine utløp i den nedre delen av Østfold, Glomma og Haldenvassdraget, mens de tilgrensende svenske landskapene har egne vannveier.

Tilbake til spørsmålet om politisk deltagelse. Noen av fylkene er slått sammen med nærmeste nabo, som Troms og Finnmark. Viken er tegnet mer på frihånd. Umiddelbart er det kanskje begrenset hva dette har å si for hverdagen til Viken-folket. Det er imidlertid et spørsmål hvilke konsekvenser storfylket får for politisk deltagelse ettersom det ikke ligger noen naturlig identitet til grunn for det man nå kaller Viken, og dermed mange politiske spørsmål i det nye storfylket i utgangspunktet er likegyldige, for ikke å si ukjente, for et flertall av dem som bor der. I og med at Oslo ligger imellom og også deler av Vestfold er mer kjent for østfoldingene enn Buskerud, er det tvilsomt om man kommer til å betrakte Viken som en naturlig enhet. Den aktuelle korona-nedstengningen viser hvor unaturlig Viken er som region. Smittesituasjonen varierer fra område til annet. Størrelsen gjør at tiltakene blir lite presise.

De gamle fylkene har bestått som enheter gjennom flere hundre år, vokst fram organisk og har i sin tur sveiset folket sammen som bor der. Regionene mangler en slik forankring. Særlig Viken, som ikke bare er en fusjon med nærmeste nabo, men i hvert fall, sett fra et Østfold-perspektiv, ikke med den mest naturlige partneren. En helt ny legering har oppstått. Det er grunn til å frykte at dette vil svekke borgernes identifikasjon med regionen og dermed skape politisk likegyldighet. Dette gir i praksis mindre demokrati. Jeg har vist at Østfold er en naturlig enhet, velprøvd også politisk, og med en naturlig nærhet innbyggerne imellom.

Les også

Åtte av ti vil ha tilbake Østfold: – Viken må være det aller dummeste noen politiker noen gang har kommet opp med

Les også

Viken - vi ble aldri spurt!

Les også

Påfallende stille om Viken før valget!

Kommentarer til denne saken