(Fredriksstad Blad) For tre år siden ble Frida Enger Sveberg mamma for første gang til lille Dennis. Hun ville gjerne amme sønnen sin, men det skulle vise seg å by på store utfordringer.
På den tiden bodde hun og familien i Oslo, og Frida gikk på ammekurs på Ullevål sykehus, hun brukte brystpumpe og brystskjold. Likevel fikk fungerte det ikke med amming.
– Følte meg mislykket som mor
– Men jeg ville ikke gi opp, og fortsatte med ammingen selv om brystene blødde og Dennis gråt mye. Jeg følte meg så mislykket som mor og var i ferd med å utvikle en fødselsdepresjon, forteller 29-åringen åpenhjertig.
Hun forteller om en barseltid uten energi og overskudd. Om dager da hun bare satt og vugget sønnen i armene og stirret apatisk ut i lufta.
– Jeg var i ferd med å miste meg selv fullstendig. Selv om jeg kjente sterk morskjærlighet til barnet mitt, følte jeg meg «frakoblet». Jeg så på ham og gråt.
– Jeg tenkte at han burde hatt en annen mamma. En bedre mamma, som klarte å gi ham den næringen han trengte, sier Frida, som tidligere alltid har hatt god psykisk helse.
Vendepunktet kom klokken 03 en natt da Dennis var tre måneder gammel. Ektemannen våknet av gråt og kom tuslende inn i stua. Der satt Frida med Dennis ved det ene brystet og brystpumpen på den andre. Babyen gråt. Frida gråt.
– Da satte mannen min foten ned og sa «Nå er det nok. Nå går vi over på flaske». Han ville ha tilbake kona si, sier Frida.
Da hun endelig våget å avslutte «prosjekt amming» ble livet godt igjen.
– Brått skjønte vi hvorfor Dennis hadde grått så mye. Han var jo rett og slett sulten. Nå fikk vi en mett og fornøyd baby, og jeg fikk energi og overskudd til å nyte tiden med babyen min, sier Frida, som nå er tobarnsmor.
For 1 1/2 måned siden kom nemlig lille Kasper til verden.
Følte seg presset
Nylig publiserte hun et innlegg på instagramprofilen sin, der hun har over 10.000 følgere.
«Denne gangen skal du vel amme? Nei, det ble ikke amming denne gangen heller», starter hun innlegget med.
– Jeg tenkte meg nøye om før jeg publiserte innlegget, for det er så mange sterke meninger og følelser knyttet til amming og å mate med flaske.
– Men jeg fant til slutt ut at jeg ville dele min historie, for det er nettopp noe slikt jeg hadde trengt da ble mamma for første gang. Man er ikke noen dårligere mamma om man ikke ammer, det er det viktigste budskapet mitt, sier Frida.
Både i kommentarfeltet og i personlige meldinger har hun fått mange tilbakemeldinger fra andre mødre. Flere har sterke historier med seg i bagasjen.
Frida Enger Sveberg selv forklarer at hun ble utsatt for sterkt press, både fra seg selv og fra omgivelsene, da hun ble mamma for første gang.
– Spesielt de eldre ansatte på sykehus og helsestasjon presset veldig på med budskapet om at amming er best for barnet og at jeg ikke måtte gi opp. Presset var så stort at jeg følte meg som en dårlig mamma og slik skal det ikke være, påpeker 29-åringen.
Ga beskjed på forhånd
Da hun ble gravid med barn nummer to, bestemte hun seg for at det måtte bli annerledes denne gang. Familien hadde flyttet til Rolvsøy, og Frida skulle føde på Sykehuset Østfold Kalnes.
– Jeg ba om at det ble skrevet i journalen min på forhånd at jeg ikke ville presses til å amme, og at jeg ville velge helt selv, sier Frida, som forteller om en positiv opplevelse denne gang.
– Jeg opplevde at de ansatte på sykehuset lyttet til meg. Jeg fikk tilbud om å ha flaske og morsmelkerstatning tilgjengelig på rommet og fikk god oppfølging, sier Frida.
Også denne gang forsøkte hun å amme, men heller ikke nå fungerte det.
– Forskjellen var at jeg som andregangsmamma var trygg nok til å velge bort ammingen etter noen dager. I motsetning til da jeg ble mamma for første gang, har jeg nå kost meg masse med babyen min de første ukene etter fødsel, sier Frida.
Frida føler at hun også på helsestasjonen i Fredrikstad er blitt møtt på en veldig fin måte.
– Det ble ikke gjort noe stort nummer ut av at jeg ikke ammet. Det var deilig.
Hensynet til eldstesønnen var en medvirkende årsak til at hun avsluttet ammingen tidlig med yngstesønnen.
– Jeg var livredd for at han skulle føle at han mistet mammaen sin. Å bli storebror er en stor nok omveltning i seg selv, sier tobarnsmoren.
Viktig mammahelse
Hun har inntrykk av at ammepresset er litt mindre nå enn da hun ble mor for første gang.
– Men vi har fremdeles en vei å gå. Det såkalte mammapolitiet kan være skikkelig ille når det gjelder å legge press på andre mødre. Av den grunn holder jeg meg bevisst unna mammagrupper på Facebook og nettforum for mødre.
Amming og psykisk helse
- Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer.
- Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon.
- Hvis du strever psykisk vil normale utfordringer omkring amming kunne oppleves som store, uoverkommelige utfordringer.
Du bør oppsøke hjelp fra helsepersonell hvis du:
- Mangler initiativ eller evne til å glede deg.
- Er irritert eller nedstemt over tid.
- Ofte er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig.
- Har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt.
Du har krav på hjelp hvis du strever. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene, og du har rett til hjelp og oppfølging uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.
Spør om hjelp på helsestasjonen. Hvis de ikke har kunnskapen som trengs, så skal de oppsøke den – eller henvise deg videre til noen som kan hjelpe.
Andre du kan kontakte for hjelp om du har tegn på fødselsdepresjon eller har andre psykiske plager er fastlege eller legevakt, eventuelt Mental Helses hjelpetelefon/chattjeneste 116 123 Foreldresupport.
Landsforeningen 1001 dager, som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel har mye god informasjon. som Mental Helses hjelpetelefon/chattjeneste 116 123 Foreldresupport.
Også på helsenorge.no kan du finne mye informasjon om amming og flaskemating.
Kilde: Ammehjelpen
– Jeg synes også helsevesenet kan bli enda flinkere til å fremheve at det aller viktigste for et barn er at foreldrene er friske og kan gi mye kjærlighet.
Frida poengterer at man som nybakt mamma er opptatt av å gjøre det aller beste for barnet. Det er ikke så lett å vite når man har «prøvd lenge nok på å amme.
– Derfor synes jeg helsevesenet bør være flinke til å si fra at man ikke skal la det gå for langt.
– Selv bruker jeg #mammaingføramming på Instagram. Det synes jeg summerer saken godt. Mors helse er kjempeviktig, også den psykiske helsen, sier hun.
– På helsestasjonen er det som oftest fullt fokus på babyen, og det er selvsagt viktig. Spørsmål om mors helse handler gjerne om det fysiske og praktiske etter fødsel. Jeg synes man må bli flinkere til å spørre om mors psykiske helse.
Jordmor: – Ikke amming for enhver pris
Janne Edholm er jordmor ved Vestsiden helsestasjon i Fredrikstad. Hun forteller at det hender hun råder mødre til å avslutte ammingen.
– Det er bra å amme, men ikke for enhver pris. Hvis en mamma som ønsker å amme har prøvd mye forskjellig uten at det har løst seg, hender det jeg foreslår å gå over til flaskemating. Men hun skal alltid velge selv, forklarer Edholm.
Det er ikke alle som kan amme, og det er også noen som ikke ønsker å amme, presiserer Edholm.
– Det er ikke det som avgjør om man er en god mor eller ikke, poengterer hun.
Edholm påpeker at helsepersonell skal gi god informasjon om både amming og flaskemating.
– Men jeg forstår at mødre kan føle et press. Det står jo overalt at brystmelk er å foretrekke. Ikke minst tror jeg mange føler på et press fra seg selv, fordi de så gjerne vil lykkes som mor, og fordi de ofte blir spurt av andre om de ammer.
Får tilbud om ammekurs
I Fredrikstad får alle gravide tilbud om et ammekurs rundt uke 28.
– Spesielt mange førstegangsmødre takker ja til dette. Der får de informasjon om hva de kan vente seg og hvilke problemer som kan oppstå.
Med kort liggetid på sykehuset etter fødsel og manko på personale på barselavdelingen, merker Edholm også at en del mødre har behov for hjelp med ammingen etter at de har kommet hjem.
– Vi vil helst komme på hjemmebesøk allerede første dag de er hjemme, blant annet for å hjelpe til med ammeteknikk, men dessverre kan det innimellom ta opp mot fem dager før vi får kommet, sier Edholm.