Sarpsborg fysioterapi på Lande har nå mer enn 180 personer på ventelistene. Flere av disse er sekundærflyktninger som sliter med smerter, traumer og plager.

De med slike plager, altså de kroniske og sammensatte plagene, havner bakerst i køen. Akutte tilfeller som beinbrudd og liknende, har førsteprioritet. Så kommer andreprioritet, som er for eksempel seneskader.

Til slutt kommer innbyggere med langvarige og sammensatte plager.

Vond skulder – ni måneder

– Har du en vond skulder, må du vente i ni måneder hos oss nå, forteller Antonia Odsbu til Sarpsborg Arbeiderblad.

Da hun og kollega Gina Øby leste SAs artikkel om sekundærflyktningene som kommuneledelsen nå frykter vil knekke hele kommuneøkonomien, fikk de seg en a-ha-opplevelse.

– Vi skjønner mer av hvorfor vi har et så stort trykk i Sarpsborg etter å ha lest den artikkelen, sier de.

Artikkelen beskriver hvordan tilstrømmingen av sekundærflyktninger setter press på blant annet sosialhjelp, barnevern og skoletilbudet i Sarpsborg.

Det er ikke mange uker siden Antonia Odsbu sendte en klage til kommunen over fysioterapisituasjonen i Sarpsborg. Tjenestene skriker etter mer ressurser.

FORTVILER: Gina Øby og Antonia Odsbu hos Nova helseklinikk er lei av de lange ventelistene. (Foto: Kristin Engløkken Mainitz)

Tar tid å bli frisk

Da fysioterapeutene leste artikkelen i SA, skjønte de plutselig litt mer av det store bildet.

Odsbu utdyper:

– Mange sekundærflyktninger – og også primærflyktninger – har et stort behov for sammensatte helsetjenester. Mange er selvfølgelig friske og raske og får seg en jobb og integreres. Men det er også en grunn til at de har søkt asyl i Norge. De hadde det ikke godt der de flyktet fra og det er naturlig at de har med seg litt bagasje – enten fysisk eller psykisk.

Hun opplever at de som har vært på flukt, gjerne får psykosomatiske fysiske symptomer ti til tyve år etter at de flyktet:

– Da dukker det sammensatte spenningsmønsteret opp og man får litt diffuse vondter her og der – og da ønsker man selvfølgelig hjelp med det.

Mange forventer at de raskt skal bli friske, men det hører heller med til sjeldenhetene, ifølge fysioterapeuten.

– Det er veldig mange med asylbakgrunn som tar kontakt med oss. Det er en stor gruppe som kommer med mye bagasje. Det er sammensatte problemstillinger som trenger lang behandlingstid. Det er ikke ting med en «quick fix», forteller Antonia Odsbu.

Får avslag på Nav

Hun og Gina Øby synes det er veldig trist å ikke kunne hjelpe mennesker som virkelig trenger hjelp med smerter i kroppen.

– Nav krever at de på arbeidsavklaringspenger er i utredningstiltak hos oss. Og så har ikke vi kapasitet til å ta dem imot. Da får de avslag på stønad fordi de står i kø hos oss, sier Øby og sukker.

Har du kroniske, sammensatte smertetilstander må du i verste fall stå på venteliste i ett år for å komme inn på klinikken.

– Og det er denne gruppa som bare vokser og vokser uten at vi klarer å gi tilbud, sukker Odsbu.

– Det er en kjempefortvilende situasjon å stå i. Vi får personer rett på døra som sliter med smerte og elendig livskvalitet, og så er vi det siste halmstrået de skal klamre seg til, og så må vi si «dessverre, vi kan ikke hjelpe deg før tidligst seks måneder», sier Øby.

– Det er ikke holdbart, fastslår hun.

At de stadig må gi avslag til mennesker som har behov for hjelp, tærer også på samvittigheten for de to fysioterapeutene.

– Vi er egentlig veldig lei av å hele tiden unnskylde oss og si «nei, nei nei». Det er ikke sånn det skal være. Folk skal få fysioterapitjenester i kommunen, sier Odsbu.

Sliter med traumer

Odsbu har flere sekundærflyktninger på sin venteliste. Flere av dem sliter med traumer og plager etter å ha vært på flukt.

– Jeg har flere tilflyttere på mine lister, som har bodd i Nord-Norge og andre plasser, og som har flyttet hit på grunn av nettverk, klima og økonomi, sier hun.

De er derfor opptatt av å påpeke at høy tilflytting av sekundærflyktninger som kommunen ikke mottar statlig støtte fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for, får større konsekvenser enn mange aner.

– Det er mange sammensatte ringvirkninger i kommunen hvor vi ikke strekker til og ikke klarer å tilby tjenester til innbyggerne som kommunens innbyggere har krav på, sier Odsbu.

– Vi bryter tidsfristene som kommunen har satt hele tiden.

Hun understreker at de som er i «prioritet 1»-gruppa stort sett får hjelp ut fra prioriteringsnøkkelen som kommunen benytter seg av.

Men også i denne gruppa var det avvik på 50 prosent av pasientene i perioden januar til oktober i år. Tallene innebærer fysioterapi og lymfødembehandling. I tillegg kommer avvik i psykomotorisk fysioterapi.

Vi får personer rett på døra som sliter med smerte og elendig livskvalitet, og så er vi det siste halmstrået de skal klamre seg til, og så må vi si «dessverre, vi kan ikke hjelpe deg før tidligst seks måneder»

Gina Øby

Må begynne på AAP

– Vi hadde 50 prosent avvik i gruppe 1, 65 prosent i gruppe 2 og hele 74 prosent avvik i gruppe tre. Det vil si at vi ikke klarer å holde prioriteringsnøkkelen fra kommunen. Trist, men det er virkeligheten, sier Odsbu.

Hun er klar på at ventetiden gjør vondt verre for dem som lever med smerter.

– De som har kroniske, ikke akutte ting, får egentlig ikke et tilbud sånn som det er nå, sier Øby.

– Og det går videre til langvarige sykmeldinger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Det baller på seg, tilføyer Odsbu.

Avvik på avvik

Hun forteller at de stadig må melde avvik til kommunen, fordi pasienter ikke får behandling innen den tiden de har krav på. Til det er behovet altfor stort.

– De med kroniske, langvarige smerter, har krav på å få hjelp i løpet av 90 dager. Der har vi avvik på avvik på avvik. Vi har ikke en sjanse til å få dem inn på den tiden, så det rapporterer vi inn til kommunen, forteller Øby.

I 2021 var det nærmere fire av fem som ikke fikk behandling i prioritet 3-gruppa hos Sarpsborg fysioterapi.

– Jeg merker jeg ikke har lyst til å se på tallene engang, sier Odsbu alvorlig.

– Jeg blir helt varm i hodet bare jeg tenker på det. Det føles veldig maktesløst, tilføyer Øby.

I alle de tre prioriteringsgruppene er det til sammen 183 pasienter med avvik fra januar til oktober 2021 for fysioterapeutene på Lande. Og det gjelder kun for tjenestene fysioterapi og lymfødemfysioterapi – ikke psykomotorisk.

– Det er helt krise. Folk står og dåner og gråter på trappa og spør «hva skal jeg gjøre?", for de har ikke råd til å gå til private behandlere. Det er ikke sånn det skal være, sier Odsbu.

Har ventet i ett år

Hun har personer på ventelista si som nå har ventet i ett år.

– Det kom en ny avtale med avtalefysioterapeut i fjor, og ellers har det ikke skjedd noe på 25 år med avtalehjemlene, tror jeg, sier Odsbu.

Nå håper fysioterapeutene at det kan bli en endring.

– Sarpsborg kommune må ha mer penger, fordi behovene er større her. Vi topper alle statistikker for antall uføretrygdede, personer på arbeidsavklaringspenger og sosialstønad, sier Øby og understreker:

– Behovet for helsetjenester stopper ikke etter de fem årene de har bodd et sted.

Foreslår frisklivssentral

Derfor håper de at kommunen kan se på nye løsninger for å korte ned ventelistene.

– Kommunen hadde blant annet en frisklivssentral, men den ble nedlagt i 2016. Vi har kommet fram til at vi burde ha et lavterskeltilbud til alle kommunens innbyggere, sier Odsbu.

– Det er et skrikende behov for lavterskel-treningsgrupper for innvandrerkvinner som sitter mye hjemme og får dårlig helse. Mange av dem er på ventelisten i gruppe tre. De kan utvikle diabetes, høyt blodtrykk, muskelsmerter og i tillegg depresjoner og angst, fordi dette er ting som henger sammen. Bare det å komme seg ut og være aktiv sammen med andre mennesker skaper en bedre helse, legger Øby til.

De savner også muligheten for å drive bassengtrening med pasientgrupper som kan ha god nytte av det.

– Vi har ikke noe bassengtilbud. Det er noen pasientgrupper som revmatikere som har det på Lande skole, men vi har ikke noe kommunalt bassengtilbud. Jeg kan ikke starte en basseng-treningsgruppe, for hvor skal jeg starte den? Vi hadde trengt et varmtvannsbasseng hvor de med sammensatte, langvarige plager kunne ha et tilbud. Så jeg henvender en del til Fredrikstad. Et basseng koster skjorta, men på lang sikt kan man sikkert spare en del på det, sier Odsbu.

– Tror dere at mange av de som står på venteliste hos dere i dag, ikke hadde hatt behov for å komme til dere hvis det fantes et slikt tilbud?

– Ja, helt klart. For mange handler det bare om litt drahjelp til å komme i gang, sier de.

Roser nærmiljøtiltak

Samtidig er de også opptatt av å framheve tiltak i nærmiljøene som er igangsatt for folkehelsen.

– Det er bygd opp fine turstier, det er stolpejakt, Skattkammeret på Dumpa, treningsapparater i Kulås og på Glengshølen. Det elsker vi fysioterapeuter, for det er gratis og tilgjengelig for alle, og får i gang fysisk aktivitet. Men dette er mest tilrettelagt for dem som allerede er i aktivitet. Terskelen er mye høyere for dem som stort sett bare er hjemme, sier Øby.

De mener mange av dem som oppsøker deres kontor for behandling, i utgangspunktet kunne fått hjelp til å bli bedre og komme i gang på andre måter.

– Det som blir en stor del av vår hverdag er å få mennesker i gang igjen, og det trenger man egentlig ikke fysioterapeuter til. Men fordi det er spart inn på andre områder, så blir det vår jobb, og vi har egentlig for mye å gjøre i utgangspunktet.

De synes vi nærmer oss et samfunn med «supermenneskene» som kjøper seg helsetjenester når de trenger det, og dem med lav inntekt som blir sykere og sykere av å stå på venteliste i lang tid og mener noe må gjøres for å løse problemet før det eskalerer enda mer.

Les alle artiklene om sekundærflyktninger her:

Les også

Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg

Les også

Selvfølgelig skal flyktninger få bosette seg der de vil