Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det gjør noe med utviklingen i norske byer når enkelte grupper ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringen foreslår å styrke Husbankens startlånordning for barnefamilier med svak økonomi, men ekskluderer samtidig en gruppe de selv har gjort det vanskeligere for: unge med jobb og stabil inntekt som mangler egenkapital.
Dagens boliglånsregler krever at de som skal kjøpe sin første bolig sparer 15 prosent av kjøpesummen som egenkapital i forkant. Med dagens boligpriser er det dermed snakk om ganske store summer. Å spare flere hundre tusen kroner mens man studerer eller er fersk i arbeidslivet, er urealistisk for de aller fleste uten foreldrenes hjelp. Mange må leie både dyrt og dårlig, og kan ikke sette av penger til boligdrømmen. Å få hjelp av «foreldrebanken» har nesten blitt standard, men det er ikke alle som har foreldre som kan hjelpe.
Stabilt i flere tiår har 80 prosent av det norske folk eid sin egen bolig, men de siste årene har andelen falt, særlig blant lavinntektsgrupper. Å eie sin egen bolig har mange økonomiske fordeler.
På oppdrag fra NBBL har NMBU analysert 760.000 boligsalg i 45 norske kommuner de siste årene, 12.000 av dem i Sarpsborg. I 2010 hadde en typisk enslig førstegangskjøper i Sarpsborg råd til 60 prosent av boligene som var til salgs. I 2019 var det bare mulig å kjøpe 32 prosent. Det er et dramatisk fall, og det samme finner vi i mange andre kommuner.
Startlån er nesten gratis for staten. Derfor er det vanskelig å skjønne hvorfor de ikke kan tilby denne målrettede ordningen til unge som har evne til betjene et boliglån, men mangler egenkapital. Dette vil bidra til å redusere sosiale ulikheter og flere vil få muligheten til å eie sin egen bolig.
