(Nettavisen) Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 1,6 prosent i februar. Fra februar 2022 til februar 2023 er økningen på 8,8 prosent, ned fra 12 prosent i januar. I februar 2022 økte matvareprisene med 4,3 prosent. Det er to sentrale prisjusteringer i året for matvarer, 1. februar og 1. juli.

– Den store oppmerksomheten matprisene fikk ved månedsskiftet kan kanskje være med på å forklare hvorfor prisveksten på mat ikke ble så stor fra januar til februar som noen trodde på forhånd, sier Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding fredag morgen.

– Prisutviklingen i næringsmiddelindustrien, altså prisene som dagligvarekjedene forholder seg til ved innkjøp av matvarer, har steget jevnt og trutt siden forrige prisjustering i juli. Det interessante fremover blir om vi vil se at disse prisøkningen veltes over i matbutikkene i enda større grad enn nå, fortsetter han.

Bør dempe presset

Det var knyttet stor spenning til dagens konsumpristall generelt, og matvareprisene spesielt. Konsumpristallene i dag er ett av de siste viktige nøkkeltallene før Norges Banks rentemøte 23. mars. En lavere vekst enn ventet reduserer faren for en dobbel renteøkning på 0,50 prosentpoeng.

«Rent umiddelbart bør dette dempe noe av presset mot Norges Bank», skriver Handelsbanken Capital Markets i en kort kommentar til tallene.

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank sier økningen i matvareprisene var betydelig svakere oppgang enn fryktet.

– Sånn sett er dette godt nytt for forbrukerne, spesielt for de som nå hadde forberedt seg på at prisene skulle øke betydelig mer i februar. Det var flere som varslet økning på nærmere 10 prosent i februar. At det nå ender på 1,6 prosent er godt nytt. Men vi skal ikke juble for mye. Matvareprisene er fortsatt på et høyt nivå, sier Olsen.

Kraftig prisøkning for frukt og grønt

Matvarer som bidro betydelig til prisoppgangen fra januar til februar i år var blant annet frukt og grønnsaker i tillegg til drikkevarer.

Det er flere varegrupper i tillegg til matvareprisene som bidrar til en høy underliggende prisvekst. Blant annet prisene på passasjertransport med fly hadde en vekst på 62,3 prosent fra februar i fjor til februar i år. Det var særlig sterk prisvekst på innenlandsflyvningene som bidro til denne oppgangen i tolvmånedersveksten, sier Espen Kristiansen.

De samlede prisene i Norge var opp 0,4 prosent i foregående måned, mens prisveksten de seneste tolv månedene er på høye 6,3 prosent. Den viktige kjerneinflasjonen (se lenger ned ) fra februar 2022 til februar 2023 er på 5,9 prosent.

Prisene på bensin steg med 2,7 prosent fra januar til februar, mens prisene på diesel falt med 3,8 prosent. Dermed var prisene henholdsvis 8,3 og 13,0 prosent høyere enn for ett år siden.

– Dette er den laveste tolvmånedersveksten vi har sett for drivstoff på lenge, sier Espen Kristiansen.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 5,8 prosent fra januar til februar. Det henger sammen med høy vindkraftproduksjon i Norge og Europa i februar, kombinert med lavt forbruk som følge av relativt mildt vær i Norge og nedover i Europa.

Sprikende forventninger

Handelsbanken ventet tidligere denne uken at kjerneinflasjonen skulle falle marginalt til 6,3 prosent i februar, mens Nordea Markets spådde en ytterligere økning fra januar.

Men Handelsbanken advarer om at vi skal være litt varsomme med å si at den underliggende prisveksten nå er helt i tråd med Norges Banks prognoser igjen. Bankens eksperter tar ingen endelig avgjørelse før mot slutten av neste uke om hvor høyt og raskt opp rentene skal. Det er fllere viktige tall og begivenheter fremover som kan påvirke Norges Bank.

I januar steg prisene med totalt 7 prosent på årsbasis, og den underliggende prisveksten var på rekordhøye 6,4 prosent. Kjerneinflasjonen i januar økte klart mer enn det Norges Bank så for seg.

Spådommen fra sentralbanken for februar var en underliggende årsvekst på 5,9 prosent og en total prisstigning på 6,8 prosent. Det første var en innertier, det andre for høyt. Det er godt nytt foran rentemøtet om snaue to uker,

Nettavisen skrev i høst om hvordan Norges Bank i fjor systematisk undervurderte prisstigningen fra februar og utover året. Handelsbanken påpekte da at sentralbanken ble hengende etter. Norges Banks viktigste oppgave er å styre prisveksten - inflasjonen - i Norge gjennom rentenivået, og nå traff de perfekt på kjerneinflasjonen.

For lave anslag fra Ida Wolden-Bache & co betyr rentefare, nå er faren lavere.

Alarmerende

Handelsbanken skrev før tallene at det vil være alarmerende hvis avstanden mellom Norges Banks prognoser og den faktiske kjerneinflasjonen har økt ytterligere. Gapet ble altså redusert. Men det er ifølge Handelsbanken en klar risiko for at den underliggende prisveksten tar seg betydelig opp igjen i mars.

Det er denne inflasjonen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter, der det langsiktige målet er rundt 2 prosent. I lengre tid har kjerneinflasjonen ligget skyhøyt over det målet, som øker faren for høyere renter. Styringsrenten til Norges Bank kan allerede ved sommeren være oppe på 3,75 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn i dag. SSB tror toppen nås på 3,25 prosent.

Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen.