Grunnforhold, nytte og toget til Europa

Vi er midt oppe i tidenes jernbanesatsing! Sarpingene er svært engasjerte! Dette handler om pendlerhverdag, byrasering/byutvikling og ny bro over Sarpsfossen - og hvilke linjer som er «rett». Satsingen står nå i fare for å drukne i kvikkleira og politikernes nærsynthet. Vi må løfte blikket, og «look to Europe». Vi må se satsingen ut fra vår tids behov og de utfordringene som er avdekket.

IC-prosjektet i Østfold må justeres til å løse vår tids transportbehov, med moderne byggemetoder og finansieringsmodeller. Vi må både kunne pendle til Oslo og reise i høye hastigheter til Europa - og gods på bane må bli konkurransedyktig igjen. Trafikken på E6 over Svinesund må ned. En høyhastighetsbane for gods- og persontrafikk over lengre avstander kan antagelig bli lønnsom nok til å finansieres privat, og i så fall bygges raskt. Det er moderne banetenkning i praksis.

IC-banen på Sør-Østlandet er den største samferdselssatsingen i hele landet og er svært viktig for å bygge sammen hele landsdelen. Østfoldbanens vestre linje fra Ski, gjennom Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og videre til Halden, har særskilte utfordringer og skårer lavest på forholdet mellom kostnad og samfunnsnytte - og må derfor vurderes separat fra øvrig IC-satsing. Dette fordi «S-linja» gjør banen ineffektiv med tanke på høye hastigheter og utgjør en «omvei» for alle sør for Fredrikstad. Dette går særlig utover sarpingene.

Videre er grunnforholdene forferdelige under store deler av traseen, og det må gjøres svært store inngrep i byene. På toppen av dette er det ikke planlagt for noen god kontakt med Sverige og dermed hele det europeiske banenettet. Europa er jo vårt viktigste reisemål og handelsområde. Østfold er porten til Europa.

MDG Viken mener at jernbanesatsingen gjennom Østfold nå må utvides til å omfatte en høyhastighetsbane i retning Gøteborg. For høye hastigheter må det bygges en rettere trasé enn IC-banen som den er planlagt nå. Samtidig må byene sikres gode påkoblinger slik at IC-prosjektets opprinnelige ambisjon om frekvens, regularitet og driftssikkerhet for trafikken til byene oppfylles.

I Moss, som er første by på strekningen, har vi nettopp gjennomgått en dramatisk rivingsperiode og har begynt på graveperioden. Dette har avdekket mye dårligere grunnforhold enn forventet. Det er store forekomster av bløt og ustabil kvikkleire der jernbanen er tenkt å skulle gå. Det er varslet store økninger i kostnader og tidsbruk.

MDG har hele tiden hevdet at plasseringen av stasjon og trasé i Moss i utgangspunktet var uhensiktsmessig med tanke på høyere hastigheter og riktig bruk av byens areal. Når nå grunnforholdene viser seg å være så krevende ser vi at kostnad/nytte blir ytterligere forringet. Nå er tiden inne for nytenkning og revurdering. Det har kommet til et stadium der «stø kurs fremover» kan vippe oss utfor «stupet», både økonomisk og teknisk.

MDG appellerer nå til samferdselsministeren, og stortingspolitikere med hjerte for gamle Østfold, om å våge å justere tankesettet noe. Ta med det gode fra IC-planene, og suppler det med planer for grensekryssende høyhastighetsbane, så vi slipper å fly. Slik kan også godstransport på bane blir konkurransedyktig igjen. Da kan ikke «S-linja» være eneste satsing lengre. Tenk grensekryssende jernbane. Gjerne overordnet «porteføljestyring» med ny finansiering, og fokus på å dekke behov og nå hovedmål fremfor å tviholde på tvilsomme dyre enkeltstrekninger.

En slik bane blir min hovedsak å jobbe for i valgkampen for å komme på Stortinget fra høsten, fordi dette er det mest miljøvennlige samferdselsprosjektet Norge kan satse på.