Da Hans Nielsen Hauge sto opp mot embetsstaten i 1796, forsaket han kjærligheten, egen helse og risikerte sågar sitt eget liv. Opprørere før ham hadde endt sitt liv i cellen. Men bondegutten fra Fredrikstad kunne ikke lengre tie om prester og embetsmenns maktmisbruk. Etter åndsopplevelse 5. april 1796, vokste en betydelig bevegelse frem. Den ble starten på det moderne Norge.
Hauge tok et voldsomt oppgjør med datidens standssamfunn og i praksis kongen i København. Myndighetenes reaksjoner lot ikke vente på seg. Han var ut og inn av arresten ti ganger.
I 1804 ble han arrestert på ordre fra kanselliet i København, og ble knekt fysisk og psykisk, samtidig som bøkene hans ble beslaglagt, eiendommene inndradd og vennesamfunnene forfulgt og splittet. Da han ble løslatt i 1811, hadde fengselsoppholdet tappet ham for kreftene. Etter sin død i 1824, etterlot han seg dype spor som har hatt stor betydning for dagens samfunn.
De fleste forbinder med rette Hans Nielsen Hauge med utviklingen av den kristne lekmannsbevegelsen i Norge. Det var en praktisk orientert form for kristendom som Hans Nielsen Hauge sto for.
– La gjerningene lyse, sa han.
Norge var et fattig land, arbeidsledigheten var høy og mange døde av pest og sult. Hauge lærte folk hvordan de kunne forsørge seg selv gjennom bedre arbeidsmetoder og ved å skape nye bedrifter. Han ble selv en av samtidens største gründere, med virksomheter fra Kristiansand i sør til Troms i nord.
Kvinner fikk ledende stillinger når de var beste egnet til det. Han fremholdt at industrien ikke skulle drive rovdrift på naturens ressurser, og innførte gjenbruk ved å benytte utbrukte tekstiler i produksjonen av papir. Revolusjonerende tanker helt opp til vår tid. Bevegelsen han startet har hatt store ringvirkninger i norsk arbeidsliv.
Hans Nielsen Hauge vokste opp på slutten av 1700-tallet som en fattig, ulærd bondesønn, i et skarpt klassedelt samfunn med utbredt fattigdom og et eneveldig diktatur. Det var en tid med store samfunnsforandringer. Den industrielle revolusjon åpnet nye muligheter. Den amerikanske og den franske revolusjon varslet mer demokratiske styreformer. Opplysningstiden spredte kunnskaper til folk.
Bondeopprør over hele Europa, også i Norge, viste at folk ville ha forandring. Hauge orienterte seg i hva som skjedde i samtiden, og reagerte sterkt på hvordan borgerne og statskirkens prester misbrukte sin makt og gjorde seg rike på fattigfolks bekostning.
Den 5. april 1796 fikk han sin personlige åndsopplevelse i åkeren på hjemgården Hauge. Med dette tok Hauge steget inn i Norgeshistorien. I årene 1797–1804 reiste han rundt i hele landet. Han samtalte med de han traff, forkynte Guds ord, og kom med praktiske tips på hvordan folk kunne klare seg ut av fattigdom og nød.
De som misbrukte makt, oppfattet ham med god grunn som en trussel. Han lærte av sine forgjengere og valgte en klart ikkevolds linje. Det gjorde det vanskelig å finne noe å dømme ham for. Men til slutt fikk maktapparatet nok og dømte ham.
Da Hauge ble en fri mann igjen i 1814, var ikke bare han en annen, også staten var en annen. Det var det borgerlige diktaturet i den dansk-norske enevoldsstaten som hadde arrestert ham. Han ble en fri mann igjen i det unge norske borgerlige demokratiet med grunnloven fra 1814 som vernet ytringsfriheten.
Hauge lærte folk å tenke selv, og ikke bare stole blindt på prester og andre autoriteter. Da Berge Furre på 1990-tallet besøkte Hauges Minde på Rolvsøy, og sto på Hauges åker, sa han:
– Her begynte det moderne Norge.