Hemmelighold og usikkerhet preger utbygginger av datasenter: – Det var en nedtur for hele samfunnet

Knut Einar Hanssen, tidligere ordfører i tidligere Ballangen kommune, trodde kommunen skulle få verdens største datasenter og tusenvis av arbeidsplasser. Slik gikk det ikke.

Knut Einar Hanssen, tidligere ordfører i tidligere Ballangen kommune, trodde kommunen skulle få verdens største datasenter og tusenvis av arbeidsplasser. Slik gikk det ikke. Foto:

Sverige og Danmark har tatt et grep om utbygging av serverhaller, men for naboer og politikere er det utfordrende å få innsikt og oversikt.

DEL

Datasenter på Hasle I lille Staffanstorp bygger Microsoft serverhall, men informasjon rundt prosjektet har vært preget av hemmelighold. Nå får kommunen sterk kritikk for at de ukritisk gikk for utbyggingen.

Støy og forurensing

Microsoft har flere prosjekter i Sverige og den lille svenske kommunen Staffanstorp med 14.000 innbyggere har IT-giganten fått lov til å bygge en av sine serverhaller. I målestokk med planene i Sarpsborg er det som et uthus å regne, men for Staffanstorp har det vært tidenes næringsetablering.

Men det 15.000 kvadratmeter store bygget har ikke bare brakt med seg glede. Nå raser både politikere og naboer etter at det ble kjent at serverhallen trenger ni store dieselaggregater som vil gi både støy og forurensning. Dette i følge en rapport utarbeidet av Cowi.

Daniel Wittlock i Miljöpartiet i Staffanstorp mener det er en katastrofe at informasjonen om dieselaggregat har blitt hemmeligholdt.

– Man kjenner seg dum og ført bak lyset som politiker. Og det er jo en katastrofe for de som bor her og ikke fått vite om dette tidsnok, sier han til Sydsvensken.

Miljøpartiet sier til avisen at de var kritisk til at jordbruksarealer skulle tas i bruk, men tok ikke saken alvorlig nok.

– Vi tenkte at den striden vinner vi ikke, men det er klart vi i ettertid angrer oss, sier Wittlock til avisen.

Les også: Overraskende få ansatte ved datasenter

Usikkerhet

Ordføreren (kommunalrådet) i Staffanstorp, Christian Sonesson, skrev i en pressemelding i 2019 at Microsoft hadde kjøpt tomt og at prosjektet ville bli en milliardsatsing. I et TV-intervju med SVT sier Sonesson at Microsofts etablering vil ble stort for kommunen, og på spørsmål om hva det vil gi kommunen er det kun antagelser.

– Det vil bety arbeidsplasser og trolig andre investeringer, sier han og på spørsmål om antall arbeidsplasser svarer han.

– Vanskelig å si, men under de samtalene vi har hatt har tallene 100-120 blitt nevnt.

Microsoft skal sette opp flere datahaller i Sverige. I Sandviken og i Gävle har de til sammen kjøpt 1300 mål. SVT har gjort forsøk på å få mer informasjon av Microsoft, men får dette svaret:

– Vi er fortsatt i oppstartsfasen av arbeidet med datasenteretablering i Sverige, og derfor kan vi dessverre ikke dele flere detaljer om prosjektet nå, skrev de på epost når det ble kjent i fjor.

Gjennom søknadspapirer til kommunen kom det fram at serverhallen trolig vil få 60 ansatte.

Flere muligheter

Jon Ramvi, gründer og sjef i Blockchanger, blir omtalt som gudfaren i kjedeteknologien. Selskapet han leder har kunder som DNB, Skatteetaten, Aftenposten, Bisnode, Storebrand og Datatilsynet.

Jon Ramvi er gründer og leder for Blockchangers.

Jon Ramvi er gründer og leder for Blockchangers. Foto:

Ramvi tror ikke de store IT-gigantene bevisst hemmeligholder for å skjule noe for lokalbefolkning. Det er ikke så mye mystikk rundt et datasenter, eller lagerhall, som han kaller det. Men når det er sagt så mener han kommuner må være bevisste på hvem de slipper til.

– Det finnes eksempler på datahaller som for eksempel brukes til produksjon av Bitcoin, og det vil nok ikke en kommune som Sarpsborg ha. Denne produksjonen er mer krevende og bruker mye energi. Når det produseres Bitcoin så er all søkelys på å gjøre dette på maks fart hele tiden, noe som også gir mye støy, forteller Ramvi som startet sitt selskap på opparbeidet kapital fra nettopp kryptovaluta.

Kryptovaluta er avhengig av blokkjeder for å fungere.

...og dette er Bitcoin

  • Bitcoin er en digital valuta laget i 2009 av en person kjent under navnet Satoshi Nakamoto.
  • Valutaen genereres av dataprogrammer som setter begrensninger på hvor store beløp som skapes, noe som hindrer inflasjon.
  • Betalingssystemet har ingen sentralisert struktur. Noen fordeler med bitcoin er at den er særdeles godt kryptert, og at den kan bli delt opp i uendelig små brøkdeler - hvilket muliggjør mikrotransaksjoner.
  • Den kan bli overført fra en person til en annen på tvers av kloden uten å gå via noen tredjepart.
  • Nettvalutaen har lenge vært populær blant kriminelle fordi den er vanskelig å spore.
  • En digital valuta veksles kun elektronisk, og eksisterer ikke i form av mynter og sedler.
  • Ordet brukes vanligvis om såkalte kryptovalutaer, som verken er utstedt eller regulert av noen sentralbank og derfor ikke har noen statsmakt i ryggen.
  • Valutaens verdi avgjøres derfor fullstendig av markedet, og verdien kan i prinsippet forsvinne når som helst.

    Kilde: NTB

Roper varsko

Tidligere kommune Ballangen (nå slått sammen med Narvik kommune) ga i 2018 bort en 600 mål stor eiendom for å få verdens største datasenter. Planene var storslåtte og fikk internasjonal oppmerksomhet. Det norske selskapet Kolos lanserte megaplanene som skulle ende opp med verdens største datasenter og bortimot 3000 arbeidsplasser.

Kolos ble senere kjøpt opp av et kanadisk blockchain-selskap for rundt 100 millioner kroner. I følge avisen Fremover var det flere av eierne som kunne putte titalls millioner i lomma etter salget. Kommunen fikk igjen noe av pengene for tomta, men eierandelen til kommunen ble kraftig nedskalert og representerer bare rundt 10 prosent.

Det nye eierselskapet Hive Blockchain droppet senere megaplanene og satset i stedet på utvinning av kryptovalutaen Bitcoin. Det skaper ikke mer enn 10 til 15 arbeidsplasser, og med på kjøpet kommer støy fra utvinningen. Selskapet har fortsatt ikke startet opp byggingen av senteret.

– Jeg tror det er viktig at vi ser på hvordan vi forvalter disse verdiene vi sitter på. Da vi fant oljen tok vi vare på rikdommen, mens vi nå skal nærmest gi bort våre verdier til store selskaper. Eller vi snakker ikke store selskaper, vi snakker faktisk om verdens største og rikeste selskaper, og de klarer ikke små kommuner å hanskes med, sier Ramvi som mener det er viktig at vi ikke er naive, men lærer av tilfeller som det i Ballangen.

– Jeg skjønner kanskje energiselskapene som vil tjene på dette, men det er naivt å tro på alt som blir presentert rundt slike prosjekter.

Ordfører i Ballangen, Knut Einar Hanssen, innrømmet ovenfor NRK at kommunen må se langt etter arbeidsplassene.

– Det var en nedtur for hele samfunnet. Forventningene var jo skrudd opp i utgangspunktet, så det er synd at vi ikke får realisert de arbeidsplassene, slik intensjonen var.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.