Sekundærflyktning, Sarpsborg sentrum | Hotellsjef Rana (41): – Jeg ble ordentlig varm i hjertet da jeg skjønte at dere tar opp dette temaet

Ekteparet Rana Moshin (41) og Amina Butt (36) mener det er helt nødvendig at flyktninger kommer seg ut i jobb eller til skolebenken, hvis de skal klare å ta del i det norske samfunnet og klare å stå på egne bein økonomisk.

Rana har drevet Hotell 1016 Olav Digre siden høsten 2016. Kona Amina Butt er ansatt på hotellet, og sammen driver de hotellet sammen med Ranas bror, Ahsan Rana (41) og hans kone, Amna Rana (41).

De har klart å holde driften i gang på hotellet i sentrum gjennom pandemien.

– Det har vært kjør i snart to år nå. Det har vært tøft, men heldigvis har vi overlevd. Vi er heldige som er familiedrevet og hadde litt midler å gå på. Men vi er veldig klare for lettelser, forteller Rana Moshin til Sarpsborg Arbeiderblad.

Frykter kommune-konkurs

SA har de siste to månedene skrevet om kommunetoppenes bekymring rundt den økonomiske situasjonen i Sarpsborg. Ordføreren, kommuneøkonomen og rådgiver mangfold, integrering og likeverd, slår alarm fordi Sarpsborg kommune ikke får midler fra staten for å integrere såkalte sekudærflyktninger.

Nå går Sarpsborg kommune mot konkurs, hvis ikke staten kommer på banen, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Kommunetoppene ser at det er vanskelig å integrere disse sekundærflyktningene på grunn av det økonomiske aspektet, samtidig som de presiserer at alle innbyggere i Sarpsborg er velkommen.

De mener Sarpsborg kommune må få mer penger av staten for å klare å lykkes med integrering - og for at ikke den dårlige økonomien skal gå altfor hardt utover lovpålagte tjenester og tilbud til små og store i Sarpsborg.

De presiserer at denne dårlige spiralen av økonomi går hardt utover både nye og gamle innbyggere.

– Ble glad i hjertet

Hotelldriverne Rana Moshin og Amina Butt er veldig glade for problemstillingen rundt sekundærflyktninger og kommuneøkonomien er oppe til debatt i Sarpsborg nå.

– Dette med flyktninger og integrering er virkelig et problem. Og vi må finne løsninger. Jeg ble ordentlig glad i hjertet da jeg skjønte at dere tar opp dette, sier hotellsjefen og fortsetter:

– Jobb er veldig viktig, og hvis ikke etatene kan skaffe flyktningene jobb, så ikke bare gi dem penger. Prøv å hjelp dem så de kan integreres og klare å stå på egne bein.

Nyreoperert to ganger

Rana selv har vært i hotellbransjen siden 1997.

– Da eide Reza Maktabi hotellet og jeg ble flyttet hit fra Grand Hotel i Oslo for å jobbe her. Og så ble det jo til at jeg drev et hotell til slutt da, sier han om reisen han selv har hatt i hotellbransjen.

Han har vært syk i store deler av livet, men vil ikke bli sittende hjemme.

– Jeg er nyretransplantert to ganger, så sykdom har vært en stor del av livet mitt. Men jeg nekter å legge meg ned. I tillegg har fruen steppet opp i periodene jeg har vært for syk. Hun har tatt mye ansvar når jeg har vært syk, så vi er veldig stolte av at vi har fått til dette, sier han og smiler til kona.

Planer om å renovere

De hadde planer om å renovere hotellet fra topp til bunn før pandemien.

– Vi hadde midlene klare, men så kom Covid, og alt ble satt på vent. Pengene vi skulle bruke på oppussingen, har vi vært nødt til å bruke under pandemien - for selv om besøket går ned, må regningene fremdeles betales, sier han og tilføyer:

– Så det får ta den tiden det trenger, men hele hotellet skal pusses opp når midlene er på plass. Vi har store planer for bygget - og er klare for oppussing bare korona slipper taket.

– Etter mars 2020 har vi ikke kommet oss helt på beina igjen, vi har bare overlevd underveis.

De som booker seg inn på hotellet er folk som jobber sesong i Sarpsborg og omreisende feriegjester, og i lavsesong er det mange i det lokale næringslivet som bruker hotellet.

Noe annet enn taxi og kebab

Moshin Rana er ikke selv flyktning - faren flyttet frivillig til Norge fordi han ønsket det. Folk rundt ham så på han som litt gæren som tok det valget, forteller Moshin.

– Pappa gikk sin egen vei. Jeg har bodd fast i Norge siden 1995, da var jeg 14 år. Årene før det hadde vi bodd litt i Norge og litt i Pakistan, før foreldrene mine bestemte at vi skulle bo her fast. Men jeg ble født her, forteller han.

Han mener det ofte forventes at pakistanere skal kjøre drosje, drive kebabsjappe eller restaurant. Selv har han også vært bevisst på å gå sin egen vei.

– Jeg mener mange pakistanere har fått et stempel på seg om at vi jobbe med disse tingene, og at vi må gå i våre foreldres fotspor. Derfor synes jeg det er inspirerende å kunne gjøre og jobbe med det jeg vil, og jeg jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra andre pakistanere som vil gjøre det samme.

En kamp for å få jobb

– Kona mi har bodd her i 15 år og har master i psykologi, men har hatt vansker med å lære seg språket. Vi har derfor løst et slags familieproblem ved at hun har jobbet her og daglig får bruke det norske språket. I tillegg oppmuntrer jeg henne til å gå til legen alene, eller å jobbe alene her på hotellet. På den måten får hun verdifull språktrening. Men det har vært en kamp, jeg er derfor veldig stolt av det vi har fått til.

Det samme gjelder svigerinna til Rana, som også jobber på hotellet. De to parene bor i hver sin styrerbolig på hotellet. Og de ser ikke på hotelldriften som jobb.

– Jeg ser ikke på det som jobb. Det er en måte å leve på, smiler Moshin.

Mange tror de blir kastet ut

Jobb er altså veldig viktig for å kunne lære seg språket, og for integrering, mener paret.

– Eller skole for den saks skyld - sett dem på en skole hvor de i det minste kan høre språket, og hvor de blir "tvunget" til å snakke med noen. Hvis ikke så får de penger og sitter hjemme - og veldig mange flyktninger vet ikke hvilke rettigheter de har, sier han og utdyper:

– Jeg jobbet som tolk tidligere, og da var det folk som ble syke som ikke turte å gå til legen, fordi de lurte på om de kunne bli kastet ut av landet. Kan de ikke språket, og ikke vet om rettighetene sine, blir de bare sittende hjemme. Du får penger, du har fått et hus, da blir de sittende hjemme hvor det er trygt, sier Moshin alvorlig.

Han måtte forklare mange flyktninger at de er trygge, at de kan dra til legen og at de ikke blir kastet ut av landet, og at det finnes et nummer de kan ringe for å få hjelp.

– Det bør være flere tolker i samfunnet og et større språktilbud for innvandrere - og da spesielt flyktninger. Kona mi kom til Norge for 15 år siden og hadde master i psykologi. Hun, som er faglært, og bare ikke kunne norsk, kunne gå på skole og lære seg språket. Men mange flyktninger trenger grunnskole, før de lærer seg språket. Mange har ikke gått på grunnskole, og skjønner ikke "ABC", sier hotellsjefen.

Lever isolert

– Vi blir veldig skye og isolerte mennesker når vi ikke kan språket. Når vi ikke kan språket, så blir vi veldig redde for å si noe som gjør at du kan le. Asiatere er veldig redde for det, selv om her i Norge så bryr vi jo oss ikke om noen utenlandske sier noe feil.

Amina er et godt eksempel på dette, mener Moshin.

– Hun sitter helt stille her nå, og den eneste grunnen til det, er at hun er redd for å si noe feil. Hun kan norsk og hun er virkelig flink, men den eneste grunnen til at hun ikke deltar i samtalen nå, er at hun tenker på at hun ikke snakker perfekt norsk. Derfor pleier jeg å la henne være alene, for eksempel hos legen - for det er når hun er alene hun lærer seg norsk.

Skal starte egen kafé

Amina får i alle fall god språktrening på hotellet, og snakker godt norsk - selv om hun ikke føler seg helt sikker.

Om noen måneder har paret planer om at Amina skal starte en egen kafé i lokalene - sammen med familiens sjefskokk, Ranas mor. Hotell 1016 Olav Digre har for øvrig svært gode kundeomtaler for maten sin.

De ser for seg å servere ulike vanlige lunsjretter, og også ha en egen snackbar med pakistanske og indiske småretter.

Paret forteller at det er forskjell på indisk og pakistansk mat - selv om pakistansk mat jo også er indisk.

– Forskjellen på indisk mat og pakistansk mat er krydderet. Indisk mat har flere typer krydder, og er sterkere, forteller Rana og tilføyer:

– Vi spiser heller ikke så sterk mat hjemme, og tror denne maten er midt i blinken. Det er litt "spicy", men det er ikke altfor sterkt. Bare et par skjeer krydder.

– Jeg har savnet pakistansk småsnacks i Norge; mat som vi lager til hverdags hjemme, som jeg tipper de fleste nordmenn ikke har smakt eller sett. Det ville vært veldig spennende å presentere disse rettene. Det er det eneste jeg har sagt at jeg vil ha i kaféen. Resten skal kona mi og mamma styre, forteller Moshin.

– Debatten trengs

Hotellsjefen, som mange andre, tror det vil komme en ny bølge med flyktninger når koronarestriksjonene lettes på i ulike land, slik at det blir lettere å komme seg over grensene.

Nå er han veldig glad for at debatten om sekundærflyktninger, integrering og økonomi er oppe til debatt i Sarpsborg-samfunnet.

– Jeg vil veldig gjerne at dere skriver i artikkelen at vi i vår familie synes det er utrolig bra at dere skriver om dette. Jeg som driver en liten bedrift i Sarpsborg synes dette trengs. Og det er på tide. Jeg har ikke hørt om noen som bruker tid på å se på hva som kan være permanente løsninger på denne problemstillingen før, sier Rana.