Hvem eier historien?

Onsdag i forrige uke ble resten av Vatvedt-kvartalet revet. Det har fått Gisle Andersen til å gjøre seg en del tanker rundt byutviklingen i Sarpsborg og den manglende viljen til å ta vare på byens industrihistorie. (Foto: Mats Duan-Hansen)

Onsdag i forrige uke ble resten av Vatvedt-kvartalet revet. Det har fått Gisle Andersen til å gjøre seg en del tanker rundt byutviklingen i Sarpsborg og den manglende viljen til å ta vare på byens industrihistorie. (Foto: Mats Duan-Hansen)

Av
DEL

Byutvikling Er det pengene alene som bestemmer hva byen skal være? Hvor kommer feigheten til byens voktere fra? Hvor blir det av industribyen Sarpsborg? Ja, det er det den var og er, folkens - vi har ikke noe annet å klamre oss til. Det er byen med industrien ved fossen. Og man skal være stolt av det og passe på det når man utvikler byen videre.

For ikke lenge siden klarte man å rive Ingeniørboligen til Borregaard, et hus med helt spesiell historie og arkitektur. At det ikke kunne bevares er bare sprøyt. Det var dyrt, ja! Og så?

Nå ser jeg at et av de siste industrihistoriske byggene måtte gi tapt for enda et «IKEA»-bygg. Jeg var virkelig glad for at Vatvedt Mek. Verksted skulle innlemmes i det nye boligprosjektet, og de som i utgangspunktet ville det, ga etter igjen. Var det profittens grådige tanngard som bet fra seg igjen?

Jeg er sikker på at de fleste arkitekter hadde vært lykkelig hvis de hadde fått jobben med å benytte det gamle murstensbygget i et prosjekt, istedenfor å gjøre som alle gjør nå for tiden - ta bilde av «Barcode» i Oslo og kopiere det. Det er kult i seg selv, men når alle kopierer disse, blir det «IKEA». Er det så vanskelig å forstå det da?

For de som ikke har greie på det og er enige i at bygget ikke kunne reddes, så er det bare sprøyt. Slike bygg har vært delvis revet og bygget inn i nye komplekser verden over. De har vært sikret i byggetiden. Det er bare at slikt koster litt penger, men det å ta vare på litt historie, ja - det koster penger, det. Det kan alle som tar seg en tur til Borgarsyssel se. Hvorfor river vi ikke det forresten og bygger leiligheter der?

En byutvikling må være et samarbeidsprosjekt mellom byens bevaringsverdige elementer og nybygging som sammen må bevare byens uttrykk i en blanding av gammel og ny form. Utbyggere må ikke få for fritt spillerom i byutviklingen.

Det er for lett, føler jeg og mange med meg, å få lov å fjerne byens historie. Jeg ser ut fra leserbrev i SA at mange synes det er flott med nye leilighetskomplekser og at byen skal fornyes, fornyes og fornyes. Det som skjer er jo bare at byens identitet forsvinner i uttrykksløse fasader og betongkjellere og den kommer aldri tilbake, hvis vi ikke har en plan og holder igjen. Hva skal vi bygge identiteten til den nye byen på, hvis vi river byens sjel?

Hva skal folk fortelle om Sarpsborg når de har vært her en tur? Hvis vi ikke passer oss, så må folk inn på biblioteket for å se i bøker hvorfor Sarpsborg er som den er. Jeg vil at det skal synes i gatene der folk går forbi. Hvis vi ikke passer oss, ender vi opp med en gågate full av døgnfluer. En soveby full av leilighetsbygg som er helt like alle leilighetsbygg i hele verden.

Et fotballag? Ja, det har historie, ta vare på den.

Et hockeylag? Ja, det har historie, ta vare på den.

Forresten, Sparta Amfi brenner vel snart, sikkert så dårlig at det ikke kan scores flere mål før den blir erstattet av et forretningsbygg med ishall og plass til enda noen døgnfluer og Nille da.

Torvet? Torvet er flott det, selv om storbyen og gamle Sagabygget er blitt som alle andre og uten noe særpreg.

Fossen? Som man snart ikke kommer til på grunn restriksjoner på bruene der. Og tilkomst og parkeringen til plassen ved støtta er ikke akkurat «lovely». Leit å ha en slik attraksjon midt i byen og ikke forvalte den, gjøre den tilgjengelig.

En by trenger sin historie. Hele byen eier sin historie, det er ikke «noen» som eier den. Ta dere en tur i byen, og vær ærlig mot deg selv og se hva vi har. Vil du virkelig kvitte deg med alt som er en del av gamle «Sarp»? Det er ikke mange «signalbygg» igjen, de brenner ned og du får dem ikke tilbake.

Ta deg en tur på hjembesøk til alle husstander i Norge. Er det de gamle rosemalte skapene og skatollene hos herr og fru Nordmann du setter øynene på, eller er det IVAR-hyllene fra IKEA?

NB! Ikke noe galt med IKEA, for det er også historie, men det er nok ikke mange av de IKEA-møblene du i fremtiden kommer til å arve, selge eller kaste som du vil savne noe særlig. Kaster du morfars gamle lommeur? Ikke det? Hvorfor ikke?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken