Fra mobilen du holder i hånden, til sykkelen, bilen, toget eller fergen du pendler med: Listen over ting som bruker strøm vokser. Derfor må det bli lønnsomt å oppgradere vannkraftanlegg slik at vi kan ta ut potensialet i verdens reneste kraftkilde – uten konflikter om store naturinngrep.

Det norske vannkrafteventyret har mange helter. Djerve folk bygget grensesprengende anlegg. Visjonære politikere brøytet vei med gode rammevilkår.

Aps Espen Barth Eide følger derfor opp et historisk samarbeid når han i sin kronikk i Sarpsborg Arbeiderblad 21. juli vil endre beskatningen på vannkraft. Også Sp og Frp har ytret et slikt ønske.

Det er et nødvendig grep. Ingen annen virksomhet på land skattes så hardt som vannkraft. Det som startet som en beskatning av «superprofitt» har utviklet seg til å bli et uoverstigelig økonomisk hinder for nye prosjekter. Samtidig er kraftmarkedet i en rivende utvikling.

For vannkrafteventyret er langt fra over. Verden etterspør fornybar kraft. Svært mange i bransjen vet hvordan de kan øke sin produksjon – uten store inngrep i naturen.

Produksjonsutstyr kan skiftes ut med bedre driftsmidler, anleggene kan oppgraderes med teknologi som optimaliserer uttaket av energi. Dette er ikke framtidsmusikk. Det er kjent teknologi.

En slik investering som Vamma kraftverk gjorde ved å skifte ut sine aggregater, kan øke produksjonen opp mot 10-12 prosent i mange kraftverk. Og da Lysebotn 2 fikk endret fallhøyden og skaffet seg nye turbiner, økte energiutbyttet med 15 prosent.

I tillegg ligger det store muligheter i digitalisering og bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens.

Men dessverre holder det ikke med vilje og evne. Uten lønnsomhet stopper selv de beste prosjektene på tegnebrettet. Dagens skattesystem for vannkraft knuser lønnsomheten og hindrer tiltak med stor samfunnsnytte. Det er synd for lokalsamfunnet. Det er synd for Norge. Det er synd for det grønne skiftet.

Nylig ble oljeskattesystemet endret for å fremme investeringer i olje og gass. Om vi endrer skattesystemet for vannkraft, fremmer vi grønn vekst og sysselsetting.

I en usikker tid er dette en gyllen mulighet for industrien og entreprenørbransjen. Nå trenger vi de visjonære politikerne som brøyter vei for mer ren energi. Da kan vi elektrifisere industrien, sokkelvirksomheten og nye transportløsninger. Da legger vi rette for de nye elektroniske duppedittene som vi alle kommer til å holde i hendene om noen år.

Fremtiden er elektrisk.