– Hvor ble det av den særskilte vurderingen knyttet til ny Sarpsbru, Hareide?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP) er oversendt til Stortinget. Vi var mange som hadde forhåpninger til at samferdselsministeren hadde tatt signalene han har fått fra Sarpsborg både i eget brev (desember 2019), videomøte (mai 2020) og kommunens høringsuttalelse til NTP (juni 2020), men vi ble skuffet igjen.

Fra Sarpsborg sin side har vi understreket at det haster med ny Sarpsbru. Vi har vist til at en nedklassifisering av brua i 2026 vil få dramatiske konsekvenser for sikkerhet og beredskap, og samtidig vil det føre til enorme utfordringer med omkjøring over Sandesundbrua. I videomøtet ga Hareide uttrykk for at han ikke kjente til disse konsekvensene, han takket for informasjonen, og sa han ville se særskilt på ny Sarpsbru.

Vi finner lite igjen av en slik særskilt vurdering i NTP. Statens bidrag gjennom byvekstavtale og avhengighet av finansiering fra Viken fylkeskommune lover ikke godt for å kunne realisere ny bru før problemene tårner seg opp. Når vi i tillegg vet at Viken, i likhet med Bane NOR, har innsigelser til den bruløsningen som bystyret i Sarpsborg mener vil tjene byen best, da vet vi at tiden løper fra oss. Bystyret ønsker en løsning som fører til at Tarris og Olavsvollen bevares, det bør respekteres og innsigelsene bør trekkes.

Sarpingene har ventet lenge nok, og til og med ihuga bompengemotstandere er nå villige til å akseptere bompenger på ny bru bare for å få den realisert. Staten bør se på denne brua særskilt, slik Hareide sa. Vi snakker tross alt om det som var Riksveg 1 og senere E6 i en rekke år, og hvor Staten løp fra sitt vedlikeholdsansvar og overlot etterslepet til fylkeskommunen. Sarpsborg-samfunnet krever ny bru før det er for sent!

Når det gjelder jernbane så er ikke situasjonen bedre. Regjeringen har konstatert at S-sving-løsningen og konseptet som har ligget til grunn for Østfoldbanen har fått et «skudd for baugen», som Hareide uttrykte det, og det vil ikke kunne la seg realisere innenfor en akseptabel økonomisk ramme.

I Sarpsborg kommune møtes Østre og Vestre linje og banen videre mot Europa. Vi har erkjent at vi ikke kan forholde oss til løsningsforslag som kommer stykkevis og delt og hvor tidsfrister ikke holdes. Det politiske flertall i Sarpsborg har på den bakgrunn bedt om en samlet plan for jernbanens fremtidige lokaltrafikk, regiontrafikk, utenlandstrafikk og godstrafikk i og gjennom Østfold. Kommunen ønsker å ha en oversikt over alle forhold som kan berøre Sarpsborg av hensyn til videre planarbeid. En slik oversikt kan også være et verdifullt verktøy for planleggingen i resten av Nedre Glomma og Østfold.

Bystyret ber om at planen omfatter oppdaterte målsetninger med hensyn il. passasjer- og godsvolumer, trafikkfordeling på Vestre og Østre linje, kapasitetskrav samt krav til reise- og transporttider for gods og konkurransedyktighet overfor andre transportformer. Videre bør dette vurderes i lys av det samlede fremtidige transportbehovet for alle transportformer lokalt, regionalt og nasjonalt, samt nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Samferdselsministeren ga uttrykk for at han «ser poenget med å se helheten», men vi finner altså ikke dette igjen i NTP.

Fra Samferdselsdepartementets side har vi fått høre at svar på vår henvendelse skulle komme i forbindelse med NTP, men det gjør det altså ikke. Som sarpinger blir vi heller ikke beroliget over at opposisjonen på Stortinget nå «overbyr» regjeringen og hverandre for å realisere prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige eller realistiske. Dette viderefører kun «stykkevis og delt»-tankegangen som har preget norsk samferdselspolitikk i flere tiår. Denne politikken har ført til enorm sløsing med offentlige ressurser og det har vært liten eller ingen fremdrift.

Vi krever en samlet plan for jernbane gjennom Østfold!

Det planlegges og bygges jernbane i hele Europa. Jernbane er et satsingsområde fordi transport skal flyttes fra vei til bane. Dette er fremtidsrettede og miljørettede tiltak i tråd med Paris-avtalen. Jernbane skal konkurrere med fly og bil. Samarbeid og samhandel over landegrenser er viktige drivkrefter.

Vi har hatt en timesfrekvens på tog til og fra Sarpsborg, med innsatstog i rushtiden. Det hadde vært mulig å få halvtimesfrekvens på eksisterende spor og med eksisterende materiell. Allerede i 1996 ville NSB bruke togene mer, men staten var ikke villig til å betale for det og i 2021 står togene fortsatt parkert fordi jernbanedirektoratet hevder at det ikke er formålstjenlig å kjøre med halvfulle tog.

Mens andre transportører som Ruter sier at om de hadde latt være å kjøre med halvfulle avganger på dagtid og kvelder så ville de også tapt passasjerer i rushtiden. Nå har heldigvis regjeringen lagt press på jernbanedirektoratet slik at det åpnes opp for å forlenge rushtiden med ytterligere avganger på eksisterende bane, til glede for passasjerene. I tillegg blir også behovet for oppstillingsplasser mindre. Gjennom bedre ruteplanlegging, slik som NSB fikk utarbeidet i 2007, men som ikke ble tatt i bruk, kunne reisetiden mellom Oslo-Sarpsborg vært redusert med 10-15 minutter.