Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En betydelig gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne vil i disse dager få endring i organisering av sitt grunnskoletilbud.
Nasjonale føringer tilsier at slik opplæring skal gis i de enkelte elevers nærskole.
I Sarpsborg har det i lengre tid likevel blitt opprettet egne «forsterkede avdelinger» ved tre skoler i kommunen. Elevene har likevel hatt tilknytning til den ordinære skolen, om enn ikke alltid til sin nærskole. Opplæringen er likevel organisert gjennom en annen virksomhet enn de skolene de geografisk er knyttet til, «virksomhet alternative skolearena». Selv om denne ordningen i praksis gjør at disse elevene blir segregert, er det likevel et snev av integrert skoletilbud gjennom enkelte tiltak.
Men dette vil nå kunne endres.
Nå kan det se ut til at kommunen vil forsterke denne segregeringen gjennom å formalisere og gjeninnføre spesialskole for denne elevgruppen.
Et sentralt og prinsipielt spørsmål i denne saken er den politiske behandlingen av disse planene. Hvorfor utelates fagutvalget, kultur og oppvekst-utvalget, og bystyret i en viktig del av prosessen i spørsmålet om opprettelse av en spesialskole?
I et leserinnlegg i SA 21. august 2019 skrev Per Ludvig Spydevold fra KrF under tittelen «Hvem bestemmer i Sarpsborg?» blant annet dette: «Demokratiet er i fare når skjulte maktstrukturer får etablere seg. Dette har skjedd over lang tid i Sarpsborg. Vi i KrF ønsker endringer. Vi skal være ombudsmenn for dem som har valgt oss. Da må velgerne også kunne vite hvem som har ansvar for hvilken beslutning. Det kan de ikke nå. Det er på høy tid å endre på dette.»
Nå er det tvilsomt om det i denne saken er etablert «skulte maktkulturer», men det framstår som noe merkelig at sentrale elementer ikke legges frem for politisk behandling i utvalg for kultur og oppvekst og i bystyret.
Men det er vel så merkelig at kommunens politikere ikke engasjerer seg i denne saken som har utviklet seg til å berøre viktige prinsipper i kommunens beslutningsprosess.
Og det er forunderlig at det politiske miljø har mer offentlig engasjement i spørsmål om tomta hvor Søsterboligen nå står, enn framtidig organisering av opplæring av elever med nedsatt funksjonsevne. Og som med sin taushet og manglende engasjement kan bidra til at kommunen gjeninnfører spesialskole, stikk i strid med de nasjonale føringene.
Vi et enig i kommunens visjon om at «sammen skaper vi Sarpsborg» - også for og med barn med behov for spesialundervisning i sine nærskoler, fri for segregerende og diskriminerende miljøer.
– Bystyret hopper bukk over elever med spesialundervisning
