(Nettavisen): Norges Bank satte torsdag opp styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 2,50 prosent. Bankene følger på ganske raskt med å øke rentene til sine kunder. For eksisterende boliglån er det seks ukers varslingsfrist. Men hva skjer med innskuddsrentene?
Nettavisen har i flere artikler omtalt de lave innskuddsrentene til bankene og hvor ulønnsomt banksparing er i år med den høye prisveksten i Norge. Pengene taper seg i verdi når innskuddsrenten er langt lavere enn inflasjonen.
Og bankene kniper også igjen nå som rentene stiger. De høyeste innskuddsrentene ligger i dag i overkant av 2,5 prosent for renter som varierer med markedet. Det er en god margin mot den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten (Nibor – se grafen under), som fredag ettermiddag lå på 3,40 prosent.
– Bankene ser muligheten til å tjene ekstra penger ved å øke innskuddsmarginene. Hvis ikke kundene tar grep, blir det fantastisk å være aksjonær i bankene fremover, sier Sindre Noss i Renteradar til Nettavisen.
Nordea tjener fett på rentehopp
Stiger mot nyttår
Han tror innskuddsmarginene, differansen mellom innskuddsrentene og hva bankene må betale i det profesjonelle rentemarkedet, fortsatt vil være høye og øke ytterligere i takt med de ventede rentehevingene fra Norges Bank.
– Generelt er innskuddsrentene for lave, og det gjelder alle banker. Før hadde forbrukslånsbankene og bankene med spesialavtaler innskuddsrenter som lå tett på Nibor-rentene. Nå ligger alle bankene langt under, sier Noss.
– Samtidig vil bankene hevde at de tjener mindre på boliglån?
– Men det er et forbigående fenomen, fordi der har bankene seks ukers varslingsfrist til kundene. Markedsrentene stiger i forkant, men når vi kommer et par kvartaler frem i tid, vil boliglånsmarginene gå opp igjen, hevder Noss.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig innskuddsrente for husholdninger er på 0,87 prosent (per september). Det er en økning på under 0,6 prosentpoeng fra det laveste nivået sommeren 2021. I samme periode har gjennomsnittlig boliglånsrente økt fra 1,75 prosent til nesten 3,30 prosent.
Mange nærmer seg smertegrensen: – Som oftest går jeg enten i null eller i minus hver måned
Rett til værs
DNBs innskuddsmarginer spratt i været i tredje kvartal og er oppe på hele 1,75 prosent (se grafen under). Men storbanken har et greit tilbud for de som har noen hundre tusener. DNB Sparekonto Pluss. Her gir DNB over 1 prosentpoeng mer i rente enn på en ordinær sparekonto.
Nye kunder får nå 2,25 prosent på beløp over 500.000 kroner, eksisterende først fra 7. november.
Men Noss hevder at DNB nesten ikke markedsfører sitt beste innskuddsprodukt. Du kan heller ikke etablere en Pluss-konto fra mobilbanken. Du må gå inn via nettbanken på en PC eller oppsøke en filial, og de er det ikke mange igjen av.
– En ordinær sparekonto har tolv frie uttak i året, mens det er fire frie uttak for Sparekonto Pluss. For kunder med litt penger vil det helt klart lønne seg å flytte over pengene, sier Noss.
Kommunikasjonsrådgiver Vidar Dalsbø Korsberg skriver i en e-post til Nettavisen at de legger stadig flere tjenester inn i Spare-appen og mobilbanken. Sparekonto Pluss ligger i backloggen for mobilbanken, det vil si at det er noe DNB jobber med..
Fortsatt lavt
Normalt justerer bankene innskudds- og utlånsrentene når Norges Bank endrer sin rente til bankene. Nordea økte imidlertid sine innskuddsrenter for to uker siden, men Noss sier de kunne ha ligget høyere. Det beste Nordea-tilbudet er for tiden på 2,15 prosent for de med innskudd over 500.000 kroner.
Noss sier det først og fremst er storbankene og sparebankene som virkelig utnytter markedet og har hatt det han kaller en «vanvittig økning» i innskuddsmarginene.
– De utnytter at veldig mange kunder lar pengene stå på en ordinær sparekonto med ca. 1 prosent i rente. Og husk at beløp opp til 2 millioner dekkes av bankenes sikringsfond. Det er like trygt å sette pengene i en mindre bank som i en stor bank.
– Og hva bør disse kundene gjøre?
– Disse kundene bør sjekke tre ting: Er det andre innskuddsprodukter i banken som gir bedre rente, vil jeg flytte pengene til en annen bank og oppnå 0,5 prosentpoeng i enda høyere rente, eller bør jeg vurdere å flytte midlene ut av banken og inn i lavrisikofond.
Boligtopp med brannfakkel: – Jeg har i alle år sagt i at renten ikke er den store utfordringen
Lavrisikofond
Noss slår et slag for pengemarkedsfond og obligasjonsfond med kort løpetid og med lav risiko. Forventet avkastning i disse fondene ligger for tiden godt over 3 prosent. Slike fond investerer i lån utstedt av kommuner, banker og selskaper med høy kvalitet.
– Kundene bør være villige til å la pengene stå i fondene i noen måneder. Det er litt kurssvingninger, men fondene er et veldig godt alternativ til de som ikke vil spare i aksjemarkedet.
En annen mulighet er at du binder renten for inntil to år fremover. Du kan få ca 3,5 prosent om du kan avstå midlene i 12-24 måneder, et tilbud som Noss betegner som «ok».
– Kundene får Ikke langt unna det de vil få i pengemarkedsfond, rundt 3,5-3,6 prosent.
Boliglånsrentene har i motsetning til innskuddsrentene fulgt styringsrenten i Norges Bank med omtrent like mye. Snittrenten til Renteradas brukere ligger nå på 3,4 prosent i effektiv rente, men vil stige til rundt 3,9 prosent i løpet av november. Da får kundene merke renteøkningen bankene varslet i slutten av september.
Du kan spare gedigne beløp på dette bank-grepet: – Da skal du ha superrente
Torsdag ble styringsrenten satt om med en da 0,25 prosentpoeng. Får markedet rett, vil en typisk boliglånsrente neste sommer ligge på 5-5,25 prosent.