Gå til sidens hovedinnhold

– Inntektsgrensene for fri rettshjelp må økes nå!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rettshjelpsutvalget har foreslått en omlegging slik at mange flere med dårlige inntekter omfattes av retten til fri rettshjelp. Innstillingen (NOU 2020:5) har nylig vært på høring og deretter skal den behandles av regjeringen og Stortinget, med eventuelle lovforslag og budsjettforslag. Dette vil erfaringsmessig ta lengre tid. Det er for skam skyld ingen grunn til ikke å oppjustere inntektsgrensene allerede nå.

Som kjent for mange gjennom medieomtale har inntektsgrensene stått på stedet hvil siden 2009. For å kunne få fri rettshjelp kan du normalt ikke ha årsinntekt overstigende 246.000 kroner for enslige og 369.000 kroner for ektefeller/samboere samlet. Vel og merke bruttoinntekt - det tas ikke hensyn til dine daglige utgifter, forsørgelsesbyrde, lånebetaling og så videre. Det er dessuten en formuesgrense på 100.000 kroner, ikke medregnet verdi av egen bolig.

Inntekts- og formuesgrensene gjelder for mange vanlige rådgivingssaker og rettssaker som eksempelvis økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd, foreldretvister, arbeidstvister og lignende. Dette er sakstyper vi alle kan havne opp i før eller siden. For enkelte sakstyper som barnevern, er det av sosiale grunner ingen inntektsgrense. Svært mye av rettshjelpsbudsjettet går til slike saker.

Per i dag vil selv personer med de aller laveste uføretrygdytelser falle utenfor retten til fri rettshjelp. Rettshjelpsutvalget har beregnet at bare 9 prosent av befolkningen faller innenfor grensene. I 2004 var andelen 18 prosent. Med forslaget vil andelen øke til 25 prosent - riktignok gradert med egenandeler. Det er også en rekke andre reformforslag i utvalgets innstilling.

Med tanke på de mange tusen som står foran rådgivingsbehov eller må igjennom rettssak og ikke ser seg i stand til å betale advokat, ville en midlertidig økning umiddelbart være veldig kjærkomment. Vi advokater ser dette hver dag, hvor folk tjener for mye til fri rettshjelp, men for lite til å ha råd til advokat. Mens motparten kan ha god råd og betale sin advokat.

Allmennadvokater er ofte rause med å tilby noe gratis bistand for egen kostnad for særlig vanskeligstilte, men det er selvfølgelig grenser for dette og det kan aldri erstatte en helt nødvendig fri rettshjelpsordning.

Bare ved å oppjustere for etterslepet for lønns- og prisøkning ville svært mange flere kunne oppnå fri rettshjelp. Grensen bør heves allerede nå ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021, uten å vente på en samlet reform. Det er teknisk enkelt å heve grensene. Selvfølgelig vil det medføre en kostnad, men besparelsen for staten ved å unnlate justering over så mange år framstår mer og mer urimelig.

Politikerne må forstå hvilken skade de påfører enkeltmennesker og rettssikkerheten ved å la rettshjelpsgrensene stå uberørt nok en gang.

Advokatforeningens kretsledere:

Heidi Amlie Grindem (Telemark)
Svend Falkanger (Finnmark)
Ingrid Maria Holm (Helgeland og Salten)
Gabrielle Lilleeng Asmyhr (Buskerud)
Tone Ljoså (Oppland)
Anita Rian Lykken (Trøndelag)
Else-Marie Merckoll (Oslo)
Ingelin Morken Gundersen (Vestland)
Ruth Nying Frøland (Romerike)
Ann Mari Risvoll Winterhus-Fjeld (Sør-Rogaland)
Hanne Elise Skare (Midt-Hålogaland)
Eirik Ramsland (Vest-Agder)
Ann-Elin Rossebø (Haugesund)
Kari-Esther Selvaag Høgevold (Aust-Agder)
Roger Sporsheim (Møre og Romsdal)
Marianne Teisbekk (Vestfold)
Emil Tømmerdal Nordby (Hedmark)
Lars Winsvold (Østfold og Follo)
Brynjar Østgård (Troms)

Kommentarer til denne saken