Matjord er en knapp ressurs i Norge. Bare 3 prosent av total landareal er jordbruksarealer. Jordbruk er en arealkrevende næring og er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene. Jordsmonn er en ikke fornybar ressurs. For å sikre økt matproduksjon i takt med en økende befolkning, er det viktig med et sterkt jordvern og bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Vi har pr. i dag kun 40 prosent av det jordbruksarealet vi trenger i Norge til dyrka mark

Jordvern er en nasjonal interesse i kommunenes planlegging og må balanseres mot andre samfunnsbehov.

Vi i styret i Sarpsborg Senterparti, er nå veldig fornøyd med at jordflytting blir lagt inn i handlingsplanen for 2021–2024. Det skal utarbeides en veileder for dette, og det arbeidet begynner vi allerede med nå i 2021. Skulle det trenges ekstra midler til ekstern bistand, må dette innarbeides i handlingsplan og budsjett 2022–2025.

Vi ser at en slik veileder er det stort behov for når vi fremover skal legge nye arealplaner og nye handlingsplaner, da det ikke alltid er like lett å unngå å bygge på dyrka mark. Ved en slik jordflyttingsveileder, vil vi kunne omdisponere der det ikke finnes andre alternativer.

Vi har lagt jordlova til grunn i vårt arbeid rundt dette, og i §1 og §9 slår jordloven fast at dyrka mark kun skal brukes til jordbruksformål, og at dyrkbar mark ikke skal gjøres uegnet til framtidig jordbruksproduksjon. Det står videre at det skal tungtveiende grunner til for å gi dispensasjon til å ta ut dyrka eller dyrkbar mark, og det kan kreves at det legges fram alternative løsninger.

Jordflytting er et jordvernstiltak, og skal ikke være førstevalget når planer legges, andre arealområder som ikke berører dyrka eller dyrkbar mark skal vurderes først. Målet er at dyrka mark ikke skal omdisponeres.

Hva er det vi mener med alle disse begrepene vi bruker?

  • Dyrka mark omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dette skal ha et sterkt vern.

  • Dyrkbar mark er arealer som kan dyrkes opp til fulldyrka mark, og er viktige areal for å kunne øke matproduksjonen. Dyrkbar mark har samme lovmessige vern som dyrka mark i jordloven.

  • Jordflytting er flytting av omdisponert jordsmonn til nye områder for å etablere et nytt jordbruksareal. Jordmassene kan også brukes til å forbedre eksisterende jordbruksarealer.

  • Erstatningsareal er mottaksareal for jordmasser gjennom jordflytting, og er en fysisk kompensasjon ved tap av jordbruksarealer. Med erstatningsareal kan dyrkbar mark settet i stand til landbruksdrift, eksisterende jordbruksarealer kan forbedres eller det kan skapes nye jordbruksareal av udyrkbar arealer.

Vi i Senterparti ser nå fram imot å fortsatt kunne jobbe med et sterkt jordvern, slik at vi kan ta vare på mest mulig dyrka mark og dyrkbar mark, for et Sarpsborg som stadig er i befolkningsvekst.

Les også

Dyrket mark er opptatt areal

Les også

– Jordvernet kan ikke styre alt!

Les også

Dyrka mark og små «jordlappær»

Les også

Noen tanker fra en senterpartist

Les også

– Senterpartiet viderefører nedbygging av dyrket mark