Fortvilet etter stryk i matte

VIL INFORMERE: Therese Gustavsen

VIL INFORMERE: Therese Gustavsen Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Therese Gustavsen er diagnostisert med dyskalkuli, det gjorde at hun strøk på matteeksamen. Nå risikerer hun å ikke få vitnemål.

DEL

– Jeg har jobbet så hardt gjennom hele året og klarte bestå. Så jeg var kjempefornøyd. Det er utrolig kjipt å ha denne diagnosen og stryke på eksamen. Da spiller det ingen rolle hvor hardt du har jobbet gjennom året, for man får ikke noe vitnemål, sier en skuffet Therese Gustavsen til Sarpsborg Arbeiderblad.

Gustavsen har slitt med matematikk i flere år, og etter at hun hørte om dyskalkuli bestemte hun seg for å gå til utredning hos PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste).

– Jeg begynte med utredningen det året jeg startet med påbygg. Jeg har alltid slitt med matte, og fikk påvist at jeg har dyskalkuli.

Avslag på karakterklagen

Diagnosen dyskalkuli går ut på at en person har mattevansker, på samme måte som en med dysleksi har lese og skrivevansker. Gustavsen er klar for å ta opp eksamen til høsten, men vil at folk skal få opp øynene for diagnosen.

– Den dokumentasjonen tok jeg med til skolen og lærerne var veldig flinke. Så kom jeg opp i matte skriftlig og strøk på den. Jeg sendte klage og fikk avslag fordi jeg viste lite mattekunnskaper. Selv om jeg hadde dokumentasjon på at jeg sliter med matematikk, forteller Gustavsen.

Hun prøvde å kontakte fylkesmannen, men ble dermed henvist videre til kommunen.

– Det er kjipt. Den eneste tilretteleggingen jeg kunne få var at prøva ble opplest på forhånd, eller en time ekstra. Men man forstår jo ikke noe mer matte på en time ekstra.

FLINKE: Therese Gustavsen skryter av hvordan lærerne hennes hjalp henne gjennom året på påbygg.

FLINKE: Therese Gustavsen skryter av hvordan lærerne hennes hjalp henne gjennom året på påbygg. Foto:

Gustavsen forteller at hun tok flere prøver fra forskjellige klassetrinn hos PPT. I prøven fra førsteklasse klarte hun 32 prosent av oppgavene, mens fra sjuende klarte hun kun to prosent.

– At jeg fikk det påvist så sent har gjort at jeg ikke fikk noen tilrettelegging opp gjennom barneskolen og ungdomsskolen, og det skylles at det ikke finnes nok kunnskap om det.

– Jeg har gått rundt i så mange år og følt meg så dum fordi jeg ikke skjønner matte. Jeg har sittet i sommerferier å pugget matte og ikke skjønt noen ting. Det har vært mye frustrasjon, forteller hun åpenhjertig.

Store hinder i hverdagen

I tillegg til dyskalkulien sliter Gustavsen med konsentrasjonsvansker og har ADD. Hun lærte ikke klokka før i sjetteklasse og forteller at foreldrene har brukt mye tid på å lære henne matematikk.

– Mamma var med på en del PPT-møter, og hun synes det gikk opp et lys. Hun fikk utrolig dårlig samvittighet for at de ikke fant ut av det tidligere. Spesielt siden jeg tok tak i dette selv.

Et annet stort hinder i hverdagen hennes er økonomien.

– Økonomien sliter jeg med fordi jeg ikke klarer å regne. Når jeg får lønning hender det ofte at jeg tror jeg har råd til mer enn jeg har, også er det for lite igjen til regninger. Jeg skal spørre søsteren min om hun kan styre økonomien min. Dyskalkulien er en utfordring, konkluderer hun.

Sarpsborg Arbeiderblad har ikke lykkes i å få kontakt med Kalnes videregående skole eller Fylkesmannen for en kommentar.

Kjennetegn ved dyskalkuli

De med dyskalkuli kan ha følgende vansker med tall:

  • Forstå matematiske ord og begreper.
  • Forstå komplekse tabeller som krever utregning/videre bearbeidelse.
  • Vite hvilken fremgangsmåte som skal brukes når de skal løse en oppgave. Glemmer også ofte dette fra gang til gang.
  • Regne ut små summer, og stoler på at de får riktig beløp igjen når de handler.
  • Automatisere (teller på fingrene selv på helt enkle oppgaver).
  • Har også ofte dårlig hukommelse for og blander tall.
  • Systematiske misforståelser eller hull i forståelsen.
  • Typisk at de stagnerer i matteutviklingen i 3. og 4. trinn. Språkutviklingen har som regel vært normal.

Dette er andre mulige kjennetegn:

  • Vansker med geografisk plassering, kart, gater og retningsevne.
  • Vansker med å lære seg noter.
  • De trenger ofte god tid på oppgaver de skal gjennomføre.
  • Flere har også andre vansker, som f.eks. dysleksi, ADHD eller en autismespekterforstyrrelse.
  • Har ofte kreative og/ eller poetiske evner.

Kilde: Dysleksi Norge

Artikkeltags