Gå til sidens hovedinnhold

Kirken eide våpen- og gamblingaksjer

Da Den norske kirke gikk på børs for å sikre egenkapitalen ble de advart om hvor vanskelig det er å unngå etiske brudd. Den fikk raskt erfare at det stemte.

– Vi var veldig urolige da vi ble skilt fra staten med så lite egenkapital som vi gjorde. Heldigvis er vi ikke kommet i en situasjon hvor har måttet bruke noe av den, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen til Avisa Oslo.

Da stat og kirke skilte veier var ikke lenger de ansatte i kirken statsansatte, og Den norske kirke blir nå finansiert over det årlige statsbudsjettet. De fire siste årene har de ført egne regnskaper, og må forvalte midlene selv. Det innebærer en større risiko for svingninger i finansieringen og fare for kutt. I fjor høst foreslo blant annet Frp å kutte Kirkerådets budsjett med 200 millioner kroner.

Pengene vokser

Kirkerådet sitter i Oslo og er den sentrale enheten som er arbeidsgiver for alle landets prester. Totalt har de snaut 1.600 ansatte, og fikk i fjor 2,3 milliarder koner i statsstøtte.

– Vi har hatt en veldig kontrollert prosess ut av Staten, men vi er avhengig av den til enhver tid sittende regjering og storting, sier Fagermoen.

For å sikre seg mot en politisk regnværsdag, eller andre hendelser, har kirken de siste fire årene jobbet hardt for å bygge opp en solid egenkapital til å kunne tære på ved behov. De fikk med seg 100 millioner kroner i skilsmissegave fra staten, men ved utgangen av 2020 har de klart å bygge seg opp til 380 millioner kroner. Målet er å legge seg opp 450 millioner kroner.

– Da kan vi drifte i tre måneder om alt skulle tørke inn, sier Fagermoen.

Ble advart

I 2018 vedtok Den norske kirke at de skulle investere en del av pengene i ulike aktiva som aksjer, obligasjoner og pengemarkedsfond. Det har vist seg å være en god avgjørelse så langt. I 2019 ble 153 millioner kroner fordelt. 30 prosent i aksjer, 60 prosent i obligasjoner og 10 prosent i pengemarkedsfond. Denne porteføljen er nå steget med 20 millioner kroner til 173 millioner kroner.

– Dette er investeringer som har et veldig langt perspektiv, og er gjort for å bevare verdiene. Å ha pengene i banken er ingen god idé. Dette er penger som vi ikke regner med å bruke, og vi har derfor muligheten til å sitte gjennom dårlige tider, sier Fagermoen.

Men at kirken skal drive med aksjeinvesteringer reiser mange problemstillinger. En av de viktigste er de etiske spørsmålene rundt hva slags selskaper man ønsker å unngå.

– Vi ble advart om hvor vanskelig dette er. Moderne slaveri eller våpenproduksjon er enkelt, men hva med f.eks. Telenor? Vi ønsker ikke å være investert i pornografi, men Telenor distribuerer jo slikt innhold. Det er umulig å ikke gjøre feil, og derfor er det viktig med gode rutiner som kan fange opp feil og rette dem raskt, sier Fagermoen.

Våpen og gambling

Han forteller at det for kort tid siden ble funnet brudd i kravene som stilles til investeringene. Kirken eide aksjer i våpen og gambling.

– Vi oppdaget at aksjefondet Payden hadde mindre aksjeposter i to selskaper som falt utenfor vårt mandat, med selskapene Raytheon Technologies og Las Vegas Sands Corp som er involvert i henholdsvis våpen og gambling. Når dette ble tatt opp med aksjefondet endte det med at de trakk ut hele sitt fond fra disse to selskapene, ikke bare Den norske kirkes aksjer, sier Fagermoen.

Egenkapitalen har kirken bygget opp gjennom finansinntektene og overskudd på driften. I fjor ble det et stort overskudd på 70 millioner kroner som skyldtes korona. I tillegg budsjetteres det uten finansinntekter i regnskapene for å kunne legge seg opp penger på kistebunnen.

– Vi hadde besparelser på pensjonskostnadene med 35 millioner kroner, og 25 millioner kroner spart i lønnskostnader til prestene. Begge deler var utløst av korona, sier Fagermoen.

Vil unngå overskudd

Men store overskudd er noe kirken ønsker å unngå. De ønsker ikke å sende et signal til de bevilgende politikerne at de får mer enn de trenger.

– Vi må bruke opp de pengene vi får å levere de tjenestene vi skal over hele landet, sier Fagermoen.

Et problem er rekruttering av nye prester. I dag er en tredel av alle prestene over 60 år, og det utdannes for lite prester. I tillegg er det en del som velger seg andre yrker. I deler av landet kan det være vanskelig å besette stillingene.

Også for kirken har korona betydd store endringer i arbeidshverdagen. Det har vært utfordrende å holde gudstjenester og konfirmasjoner mange steder, men det har vært jobbet på nye måter. Mange digitale tilbud er kommet til, og det jobbes mye på telefon.

– Vi jobber beinhardt for å være relevante for befolkningen, og å være til stede. Våre ansatte har sittet i tusenvis av telefonsamtaler med folk som er alene, redde eller i andre vanskelige situasjoner, sier Fagermoen.

Det har heller ikke vært snakk om permitteringer.

– Det har vært mer enn nok å gjøre. Vi har konsentrert oss om hva vi kan lage av kirkelige tilbud framfor å gå i nedstengningsmodus. Det er klart vi har vært privilegert i koronasammenheng, sier Fagermoen.

Kommentarer til denne saken