– Jeg tør ikke lengre se på budsjettene jeg har satt opp, fordi jeg aner ikke hvor pengene skal komme fra. Jeg vet bare at jeg hver måned går i minus, selv om jeg sitter i mørket med stearinlys.

Slik skildrer Kjærsti Telnes sin hverdag i den 75 kvadratmeter store eneboligen på Fjellstrand. Bygd på 1920-tallet som feriested, og siden 2016 Telnes' faste og eneste bolig.

Likevel får hun ikke, som flere andre husstander på Nesodden i Viken, strømstøtte.

Huset hennes er nemlig registrert som fritidsbolig i matrikkelen, som betyr at hun faller utenfor støtteordningen.

– Jeg forsøker å bruke så lite strøm som overhodet mulig, men det er begrenset hvor lavt ned det er mulig å kutte, sier Telnes til Amta.

– Helt sinnssykt

Den økende prisveksten på blant annet mat, strøm og drivstoff har ført til en tynnere lommebok for mange. Telnes, som er fra Hitra i Trøndelag, forteller at prisveksten er for stor til at inntekten klarer å henge med.

– Med et normalt strømforbruk ville jeg fått regning på over 10.000 kroner. Forrige måned brukte jeg 321 kilowattimer, men når jeg likevel får strømregning på 3.657 kroner, så klarer jeg faktisk ikke helt å ta stilling til det.

Hun frykter for kulda som snart setter inn. Til sammenligning brukte Telnes 2.904 kilowattimer i desember 2021. Hun har nå sett seg nødt til å kjøpe inn åtte paller med ved for å klare seg gjennom vinteren.

– Nå er det helt sinnssykt. Jeg føler meg satt i en håpløs situasjon, jeg henger etter på regningene, og man tar på seg skylapper for å forsøke å komme gjennom hverdagen, sier Telnes.


Andre får dobbel støtte

Varaordfører Eivind Hoff-Elimari (MDG) mener dagens strømstøtteordning kaster blår i øynene på slike som Telnes.

– Det regjeringen gjør er sjokkerende og provoserende. Stortinget vedtok at man skulle ha strømstøtte til husholdninger, men slik jeg forstår dagens løsning, gir den én støtte per helårsbolig. Det betyr at mange mennesker med romslig økonomi som har kjøpt seg et krypinn i Oslo, men som bor utenfor byen, får strømstøtte både hjemme og på «hytta», sier Hoff-Elimari, som snakket først med VG.

– Kan ikke ha det slik at folk ender opp på NAV

Kommunen anslår at det bor rundt 2-300 husholdninger fast på fritidsboliger på Nesodden. For å få strømstøtte må strømkunder søke kommunen om bruksendringstillatelse til helårsbolig, ifølge NVE.

– En slik løsning vil komme altfor sent, og mange vil aldri få endret til helårsbolig ettersom de ligger i strandsone eller LNF-sone.

Varaordføreren motsier ikke det faktum at det egentlig er ulovlig å bo fast i en fritidsbolig. Hoff-Elimari sier det er et viktig tema som bør diskuteres videre, men:

– Det å bo fast i registrerte fritidsboliger er en helt annen problemstilling enn hvem som skal få strømstøtte. Vi kan ikke ha det slik at folk ender opp på NAV fordi de ikke kan betale de neste måneders strømregninger.

Telnes har faktisk siden 2017 forsøkt å få omregulert boligen sin, lenge før strømkrisa.

– Jeg har bygd bad og lagt vann- og avløpsrør ned til den offentlige kummen. Alt jeg trenger for å få godkjent helårsbolig er å bli koblet på offentlig vann og kloakk. Jeg fikk beskjed for fem år siden at mitt område skulle kobles på, men så langt har ingenting skjedd, hevder Telnes.

– Nødvendighetsgode som må prioriteres

Amta har siden torsdag forsøkt å få svar på flere spørsmål rettet til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). I stedet svarer statssekretær Elisabeth Sæther (Ap):

– Strømstøtteordningen gjelder for husholdninger og er avgrenset mot fritidsboliger. Ifølge statistikk fra SSB er det i 2022 registrert om lag 445.500 fritidsboliger i Norge. Selv om mange har tilgang på en hytte, er husholdningsforbruket et nødvendighetsgode som må prioriteres, skriver Sæther i en e-post.

Hun viser til at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) behandler saker hvor strømkunder er uenig i hvilken sluttbrukergruppe de havner i.

Det er i realiteten sistnevnte som avgjør om man får strømstøtte eller ei, og den forteller om strømselskapet har boligen din registrert som helårsbolig eller fritidsbolig.

Avslag på søknad

Telnes har klaget til RME for å få strømstøtte til boligen sin.

– I NVEs egen veileder fra 2018 står det at det er den faktiske bruken av eiendommen som avgjør hvilken sluttbrukergruppe som skal brukes. Den nye strømstøtteloven, som automatisk utestenger de som er registrert som fritidsbolig, hopper bukk over de gamle føringene, mener Telnes.

Hun har nå mottatt varsel om vedtak fra RME. Hun ender mest sannsynlig opp med avslag.

I brevet skriver RME at det legges avgjørende vekt på det som fremgår om eiendommen i det offentlige eiendomsregisteret, altså matrikkelen.

– Det har vært frem og tilbake med nettselskap og RME i ti måneder. Jeg har sendt inn all mulig dokumentasjon som beviser at det er her jeg bor, og viser til tidligere lovverk som helt tydelig sa at det er den faktiske bruken som skal avgjøre. Likevel vurderer RME at jeg er plassert i riktig sluttbrukergruppe og at dette er en fritidsbolig, sier Telnes frustrert.

– Det er helt jævlig, rett og slett.

Mener bostedsattest bør holde

Varaordfører Hoff-Elimari mener løsningen er så enkelt som en bostedsattest fra Skatteetaten.

– De som ikke har annen bolig enn fritidsboligen de bor i hele året, skal få strømstøtte dersom de sender nettselskapet denne attesten. Den sier hvor lenge noen har bodd et sted, og ved å stille krav om bosted der før 1. januar 2022 unngår vi at noen uberettiget får støtte. En slik løsning vil være langt kjappere, mer målrettet og uendelig mye enklere å håndtere for innbyggere og kommuner, enn det rotet regjeringen har stelt i stand, mener Hoff-Elimari.

Olje- og energidepartementet mener at folkeregistrert adresse er lite egnet som vilkår for å motta strømstøtte.

– Å legge folkeregistrert adresse til grunn, vil være administrativt krevende for nettselskapene, kan gjøre det lettere å omgå regelverket og få urettmessig støtte for hytteforbruk, og føre til økt uønsket bruk av hytter som helårsboliger, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø i en e-post.

– Utfordrende å identifisere «reelle hyttehusholdninger»

Amta har spurt olje- og energiminister Terje Aasland om han synes dagens strømstøtte fungerer etter hensikten. Vi har også spurt om han anerkjenner at det finnes reelle husholdninger som bor i fritidsboliger.

Statssekretær Sæther svarer at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 har foreslått å forlenge strømstøtten til husholdninger ut 2023.

– Det er utfordrende å identifisere «reelle hyttehusholdninger» og inkludere de i strømstønadsordningen slik den er innrettet i dag, uten at det åpnes for muligheter for omgåelse av regelverket og risiko for utbetalinger av uberettiget stønad. Med det store antallet hytter som finnes i Norge, kan de administrative oppgavene bli krevende. Regjeringen er opptatt av å føre en politikk der vi prioriterer å hjelpe de som trenger det mest. Vår jobb er hele tiden vurdere hvordan vi bruker fellesskapets midler på en best mulig måte for samfunnet, skriver Sæther.

– Må utsette regninger og henger etter

Hoff-Elimari raser over Statens firkantethet.

– Det virker som om de som har laget disse reglene på et kontor i Oslo har fullstendig mistet kontakten med virkeligheten. Når regjeringen i tillegg kommer med "god dag mann, økseskaft"-svar til våre spørsmål, mister jeg tillit til regjeringen. Dette er sånt som bidrar til politikerforakt.

Telnes må derfor se seg nødt til å «finne seg i» at hun går en usikker tid i vente. Etterslepet på regningene fører nå til at hun velger å ikke reise hjem til familien til jul.

– Alt går til regninger, som jeg likevel må utsette og henger etter. Jeg tenker på ringvirkningene som nå skapes av politikere som ikke tar ansvar, og som sender vanlige folk i økonomisk uføre. Jeg synes det er skummelt å tenke på den økende fattigdomskrisa, som bare vokser og vokser, sier Telnes.