I den første versjonen av dette innlegget skrev artikkelforfatteren at FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har et eget kontor i BUFDIR med tre ansatte. Dette er ikke korrekt.

I løpet av ganske få år har det skjedd endringer både i Norge og andre land som få hadde tenkt seg muligheten av. Og en kan spørre seg selv hva som ligger til grunn for disse endringene?

Allerede tidlig på 1900-tallet var det krefter som ønsket å endre vestlig kultur, og vi kjenner til dette fra Frankfurterskolen. Og disse kreftene har jobbet målbevisst - en jobb vi nå ser resultater av i dagens lovgivninger.

I 2006 samlet det seg en gruppe med internasjonale menneskerettighetseksperter i Yogyakarta i Indonesia. Resultatet ble prinsipper som fastsetter bindende internasjonale legale standarder som stater bør følge. Når for eksempel Europarådet kommer med sine anbefalinger til medlemslandene, så bygger de på disse prinsippene.

Les også

Nei til radikal kjønnsideologi

I Norge så vi referert til disse prinsippene første gang i regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012». Til slutt i handlingsplanen står det at Norge støtter Yogyakarta-prinsippene. Prinsipper som det norske folk overhodet ikke hadde, eller har hørt tale om. Og de ligger til grunn for mye av dagens lovgivning.

Her sies det at det ikke lenger finnes en biologisk sannhet. Hevder du dette er det en kriminell handling, da hver mann/kvinne nå identifiserer sin egen sannhet. Og det har du ikke lov å si imot. Diskrimineringsloven gjelder tydeligvis ikke begge veier. Om en mann står i sin nakenhet med penis og sier han er kvinne, har ikke du lov til å hevde at ut fra hva du ser, så er han en mann. Det er hans følelser som er det avgjørende, ikke hva dine øyne ser, og din kunnskap tilsier hva han er.

Nå er det besluttet at det er den ideologiske sannhet som gjelder, og enhver bestemmer sitt eget kjønn; ikke ut fra hvordan man er skapt, men hva man føler seg som.

Norge er bygd på den Judeo-kristne arven, med aksept av skaperordningen. Når vi viser til eventyret om «Keiserens nye klær» av H.C. Andersen, hører vi om en keiser som blir forledet til å tro at han går rundt i klær av de vakreste stoffer, mens han i virkeligheten går rundt i bare undertøyet. I dag ville vel H.C. Andersen sagt at han gikk rundt naken.

Men det er jo det våre lovgivere nå trer ned over hodet på folket; de kan ikke lenger si hva de ser, de kan ikke lenger si sannheten. På samme måte som ingen turde å fortelle keiseren at han gikk uten klær, tør heller ikke våre politikere å stå opp for sannheten. Til slutt var det et barn som ropte at keiseren gikk rundt uten klær. Nå forsøker man å lære barna opp til å tro løgnen.

Yogyakarta-prinsippene regnes av den internasjonale LHBT-bevegelsen som retningsgivende for hvordan tolke menneskerettighetene med hensyn til seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Dette er bare et kort innlegg, men jeg ønsker at du skal gå inn på www.samlivsrevolusjonen.no og lese hva Yogyakarta-prinsippene går ut på.

I Partiet De Kristne syntes vi dette temaet var så viktig at vi har delt ut cirka 600 bøker av «Normløst», skrevet av Kjell Skartveit, til politikere og menighetsledere. PDK ønsker å stå for sannheten, og vi ønsker at du skal sette deg inn i det. Jeg har ikke sett noe sted at myndighetene har debattert Yogyakarta-prinsippene, og ikke utgitt noen traktat om det. Hvorfor? Fordi de kanskje skjønner at dette ikke er noe Ola Nordmann ville godtatt?

Med disse prinsippene til grunn for vår lovgivning vil det på sikt få uanede negative konsekvenser for vår nasjon.