I en rekke artikler har Sarpsborg Arbeiderblad presentert kommunetoppenes bekymring knyttet til høy tilflytting av sekundærtilflyttede flyktninger og at den store tilflyttingen skal føre kommunen til økonomisk ruin og inn på Robek-lista, ettersom utgiftene overstiger summene staten kompenserer.

Kommunedirektør Turid Stubø Johnsen har, sammen med blant andre ordfører Sindre Martinsen-Evje, deltatt i flere møter med statlige organer i håp om å endre måten kommunene kompenseres på når de får mange sekundærflyktninger på kort tid.

- Vi er en lavinntektskommune og da er det viktig å se på hvordan utviklingstrekkene i økonomien er, og det er nettopp det vi har gjort når vi blant annet har funnet store kostnader knyttet til høy tilflytting av sekundærflyktninger. Og det er det som er bekymringsfullt, sier kommunedirektøren alvorlig til Sarpsborg Arbeiderblad.

En bratt bakke

Hun forteller om en vanskelig prosess, hvor kommunen har blitt klar over at økonomien de neste årene kan bli svært anstrengt dersom de ikke får staten til å gjøre systemendringene de mener kreves.

- Det økonomiske utfordringsbildet, og det at vi ikke har fått tilført nok midler for å ivareta de lovpålagte tjenestene i Sarpsborg, er vanskelig. Fortsetter de trendene vi ser, som både skyldes levekår og demografien Sarpsborg har fra før, men som blir enda sterkere med sekundærtilflyttingen, så blir det en tvist som må løses opp i. Det er ikke bare sekundærtilflyttingen som er skyld i utfordringene vi har, men det gjør det enda mer utfordrende å løse opp i. Bakken blir enda brattere, sier hun tydelig.

Stubø Johnsen har fått med seg nyheten om at Sarpsborg nylig rykket opp til en 32. plass på kommunebarometeret. Hun medgir at det kan virke rart for utenforstående, men understreker at situasjonen i kommunen likevel er alvorlig.

- Sarpsborg gjør et byks oppover kommunebarometeret, og det var jo både spesielt og gledelig å se. Det føltes likevel rart at den artikkelen kom akkurat nå, parallelt med at vi så tydelig sier ifra om utfordringen med å få til en økonomisk og sosialt bærekraftig kommuneutvikling framover. Det er jo positivt at vi har god økonomistyring, men det kan man ha selv om man har dårlig råd.

Kommunedirektøren er klar på at Sarpsborg alltid har - og også i fremtiden skal - ta godt imot flyktningene som kommer til byen.

Hun mener kommunen med rak rygg kan si utad at de gjør sitt for at Norge skal lykkes med integreringen, og at de som kommer til Sarpsborg med bagasje skal finne seg til rette, på bakgrunn av at de selv oppnår gode tall med flyktningene som blir direkte bosatt i kommunen.

- Men det er jo også viktig at de andre kommunene der flyktningene blir bosatt lykkes. Og det har vi også tatt opp med sentrale myndigheter. Det er viktig at Norge i sin bosettingsstrategi bosetter på steder der de tror at kommunene vil lykkes, slik at kommuner som Sarpsborg ikke ender opp med overfloden av utgifter fra kommuner som ikke lykkes, sier hun og tilføyer:

- Jeg liker ikke å si at mennesker er utgifter, men det er jo alle de tjenestene som forskjellige folk trenger og har krav på som utgjør utgiftene og summene, og de må vi kompenseres for på en annerledes måte enn i dag.

Vil varsle tidlig

Stubø Johansen medgir at det er et vanskelig tema å omtale, men mener det er viktig at både innbyggerne i Sarpsborg og staten blir klar over problemene som på sikt kan vokse seg mye større.

- Både ordføreren og jeg sover nok like dårlig. Verken han eller jeg håper at dette ikke skal bidra til utenforskap, ekskludering eller fremmedfrykt for sekundærflyktningene, for det er ikke dit vi vil. Men vi kan heller ikke la være å omtale dette, sier hun alvorlig.

Hun mener presset på en del østlandskommuner blir for stort når et stort flertall av flyktningene velger å flytte ut av kommunen de opprinnelig ble bosatt i når den obligatoriske femårsperioden er over.

- Kommunene som har mange utfordringer knyttet til problematikken rundt høy tilflytting av sekundærflyktninger må få økonomiske muligheter til å ordne opp. I tillegg vil vi oppfordre nasjonale myndigheter til å se på bosettingsstrategier for hele landet. Der man bosetter flyktninger skal man ha en intensjon, en tydelig ambisjon og et ønske om at de skal bli værende der de bosettes, eller at de skal bli så integrerte at de kan komme i arbeid og være selvforsynt – noe som også gir en egen frihet i seg selv, sier hun.

Venter flere i årene som kommer

I perioden 2015-2017 kom det store flyktningebølger til Norge som følge av den europeiske migrasjonskrisen.

Flyktningene som kom til Norge i denne perioden ble da bosatt i en kommune, men kan etter fem år - eller hvis de er selvforsynt før den tid - velge å flytte til en annen kommune i Norge.

Men etter disse fem årene stanser det statlige pengetilskuddet, og utgiftene vokser seg raskt store ettersom det, ifølge kommunetoppene i Sarpsborg, er et fåtall av disse som kommer seg i jobb. De sekundærtilflyttede flyktningene er ofte også svært kostnadskrevende for en kommune, og står blant annet for et stort antall tiltak i barnevern og skole.

Det er disse kostnadene kommunen mener bør kompenseres på en bedre måte enn i dag.

- Da vi begynte å analysere tallene, så vi at flyktningene som blir bosatt direkte i Sarpsborg og som det medfølger tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for, lykkes vi bedre med å integrere. Samtidig vet vi også at det under flyktningkrisen kom mange til Norge, så derfor venter vi at det vil komme enda flere til Sarpsborg i årene fremover. Derfor var det nok en bevisst timing å offentliggjøre dette nå, sier kommunedirektøren og tilføyer:

- Vi vet at hvis den tendensen vi har sett av stor sekundærtilflytting vedvarer, så vil det i antall bli mange flere nå.

Trenger mer penger

Kommunedirektøren er helt klar på at kommunen, for å lykkes med integrering av de som kommer til Sarpsborg etter den obligatirske femårsperioden, må ha mer penger.

- Ja, det koster jo. De pengene vi får for å bosette primærflyktninger, altså de som kommer direkte til Sarpsborg, de bruker vi på introduksjonsprogram, språkopplæring og oppfølgning, og det lykkes vi med. Men så er det alle de andre som vi ser at etter fire-fem år i Norge ikke har den språkopplæringen, og som kanskje har store helsemessige utfordringer, som står uten jobb og som flytter til Sarpsborg og inn stedvis dårlige levekår, det er der utfordringen ligger, sier hun og tilføyer:

- Vi vet ikke at de kommer før de plutselig står på skolene med gjerne store barneflokker. De har vi ikke hørt om og ikke budsjettert med, så det er en ganske utfordrende situasjon.

Kommunedirektøren forteller at det bare i fjor sommer kom nesten 25 familier som alle hadde opp mot ti barn hver.

-- Jeg forstår godt at mange vil flytte til Sarpsborg, men vi må også erkjenne at flyktninger ofte trenger språkopplæring, kompetanseheving og lignende, og det er en real jobb som krever ressurser for å kunne lykkes med. Det er et komplekst bilde som det er viktig å snakke om, fordi vi må sikres et økonomisk handlingsrom for å kunne gi de tjenestene vil skal gi. Det er en erkjennelse av at det kreves kompetanse, det kreves ressurser og det kreves engasjement og langsiktig tenking hvis man skal få til god integrering, sier hun ærlig.

Frykter Robek-lista

Kommunedirektøren forteller man ofte roper på statlige normer når det er uønskede ulikheter mellom kommunene, men at også det kan føre til en situasjon som ikke er ønskelig.

- Flere statlige normer betyr også mindre handlingsfrihet for kommunene når kommuneøkonomien er stram. Det er i dette rommet vi nå står. Blir det et stort innslag av statlige normer og krav, så blir utfordringen å få gjennomført dem. Men da får vi i verste konsekvens kanskje ikke til noe annet, sier hun alvorlig og tilføyer:

- Driver ikke kommunen forsvarlig havner vi på Robek-lista og der har Sarpsborg kommune aldri vært. Havner man der, har man ikke råd til noe utover det som er lovpålagt.

- Er du engstelig for å havne der?

- Ja, det er jo ikke et sted man vil havne. Så jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå det i de beslutningsgrunnlagene og anbefalingene som kommer fra kommunedirektøren.

- Er det reell fare for at Sarpsborg vil havne på Robek-lista?

- Det vil alltid være en fare for det hvis det gjøres disponeringer eller vedtak som påfører oss store utgifter. Det kan være hvis gjeldsgraden er kjempehøy eller man har dårlig økonomistyring. Så det vi gjør nå, er både å ta utgangspunkt i den situasjonen vi står i nå, men også å se noen år fremover med de reformene og hva det i verste fall kan gjøre med vår økonomi, sier Stubø Johnsen.

- Så det er når reformene trer i kraft at vi virkelig kan begynne å være engstelige?

- Ja, men vi er der litt allerede. Når vi ser på utviklingskurven på barnevern og hvor mange barn som får tjenester fra barnevernet, har den kurven gått rett opp de siste årene. En del av disse barna er sekundærflyktninger, men det er også svært mange barn og familier som har tilhørt Sarpsborg i utgangspunktet. Den samme bekymringsfulle utviklingen ser vi når det gjelder økende behov for spesialpedagogiske tjenester i skolen. Dette skyldes ikke bare høy sekundærtilflytting.

Angrer på Asvo-saken

I november la kommunedirektøren med tungt hjerte frem kommunebudsjettet. En av sakene som engasjerte kraftig, var at kommunen vurderte å si opp avtalen med Asvo. I dag tenker kommunedirektøren at den saken burde blitt løst på en helt annen måte.

- Er det en sak jeg virkelig synes har vært helt forferdelig, så var det den. Det er min jobb å legge frem forslag til endringer. Men jeg hadde nok sikkert også gått i fakkeltog for å forhindre avvikling hvis jeg selv opplevde en trussel for å miste en slik arbeidsplass. Grunnlaget for at forslaget kom opp var at kommunen allerede gir fem millioner kroner til Asvo som et driftstilskudd, og kjøper også tjenester for flere millioner av dem. Siden kommunen nå har en maskin som kan utføre akkurat den jobben, kom forslaget om å ikke lengre kjøpe akkurat den tjenesten av Asvo når økonomien er så stram. Det var aldri en intensjon å si opp noen. Men jeg erkjenner at dette kom veldig feil ut, og det kunne vært løst på en mye mer elegant måte – ikke minst av hensyn til de som gjør en god jobb i Asvo.

- Var avviklingen av Asvo en direkte konsekvens av den høye tilflyttingen av sekundærflyktninger og kostnadene som følger med det?

- Det var nok mer en del av det totale bildet. Vi visste at driften vår kostet mer enn det vi hadde penger til, så vi måtte finne ut hva vi kunne kutte på, uten at det gikk på bekostning av de lovpålagte oppgavene vi har, sier hun og tilføyer:

- Med stramme økonomiske rammer, så vil det bli flere tilfeller hvor vi må gjøre kutte vi ikke ønsker.

- Mange som kommenterer på artiklene SA tidligere har publisert om sekundærflyktning-problematikken, lurer på hvordan kommunen kan si at det er dårlig økonomi, men samtidig fortsette med planene om et nytt bibliotek til 123 millioner kroner. Hva vil dere si til dem?

- Nå har det vært en tydelig politisk prioritering at vi skal fortsette med det. Kommunen har spart penger til dette gjennom flere år. Det vil gi våre innbyggere, og spesielt barn, unge og innvandrere et gratis tilbud, og utgjøre en møteplass og samlingspunkt for læring og kultur.

- Forstår du at mange lurer på det?

- Jeg skjønner spørsmål som går på hvorfor man skal prioritere opp og ned. En kommunedirektørs jobb er å lage beslutningsgrunnlag. Så er det våre folkevalgte som skal prioritere. Og jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig når økonomien er stram.

Flere saker om dette emnet:

Les også

Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg

Les også

Selvfølgelig skal flyktninger få bosette seg der de vil

Les også

Fysioterapeutene Antonia og Gina fortviler over nærmere 200 på ventelista: – Folk står på trappa vår og gråter

Les også

Ordførerens bekymring rundt sekundærflyktninger påvirker meg

Les også

– Sekundærflyktninger bør heller ses på som en ressurs, ikke en økonomisk byrde