Mindre papp for bedre folkehelse

(Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB Scanpix)

(Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB Scanpix)

Av

«Ifølge Folkehelseinstituttet er alkoholbruk i dag en av de største folkehelseutfordringene vi har, og det er modig av Helsedirektoratet å sette søkelyset på pappvinen», skriver Stine Johansen, sykepleier og masterstudent i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i denne kronikken.

DEL

KronikkEn ny folkehelsemelding skal legges frem i 2019. Helsedirektoratet har i den anledning lagt frem forslag om tiltak for å redusere nordmenns alkoholkonsum og da blåses det liv i debatten om folks alkoholvaner nok en gang.

Helsedirektoratets rapport er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet med ønske om faglige forslag til nye tiltak for å bedre folkehelsen og redusere sykdomsbyrden. Forslaget som har fått mest oppmerksomhet i etterkant av rapporten er forbudet mot pappvin. Et totalforbud har ikke stått i fremste rekke, men heller å se på pakningsstørrelse og redusere denne til for eksempel en-liters kartonger.

Forslaget oppleves som både kontroversielt og paternalistisk for mange nordmenn. Mange føler at vi allerede har en restriktiv alkoholpolitikk og ønsker ikke flere bestemmelser velkomne.

I 2018 solgte Vinmonopolet 67 millioner liter vin, og 42 prosent av dette var pappvin. Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, uttaler at det er lettere å ta ett glass vin om man allerede har en åpnet tre-liters kartong med vin i skapet.

På verdensbasis har Verdens Helseorganisasjon (WHO) lagt frem tall for alkoholbruk verden over. WHOs påstand er at alkohol er skyld i tre millioner dødsfall årlig blant verdens 2,3 milliarder alkoholbrukere. Om man ser verden under ett er alkohol nummer syv på lista over dødsårsaker. I Norge ble det i 2016 registrert 336 dødsfall som direkte kan kobles til alkoholbruk og da er ikke tall som inkluderer ulykker og vold med i statistikken.

I et folkehelseperspektiv har det vært og er det mye fokus på dårlig kosthold, overvekt, inaktivitet og røyking som risikofaktorer for dårlig helse og tidlig død. Ifølge Folkehelseinstituttet er alkoholbruk i dag en av de største folkehelseutfordringene vi har, og det er modig av Helsedirektoratet å sette søkelyset på pappvinen. De mener at et forbud mot pappvin kan redde 30 menneskeliv i året. Man har eksempelvis sett til Australia hvor forsøk med å innføre mindre beholdere som et av tiltakene hadde god effekt.

Skadevirkningen av røyking er kjent for oss alle, mens ikke like mange er bevisste på skadevirkninger av alkohol. En gjenganger er nok at mange tenker at skadevirkninger ikke angår dem så lenge de ikke kjenner på et avhengighetsforhold. Ifølge Helsedirektoratet kan alkohol øke risiko for å utvikle flere kreftformer, blant annet brystkreft og tarmkreft. Den kan også gi en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og leversykdom. Alkohol er for de fleste forbundet med hygge og kos, og derfor kan temaet overforbruk være vanskelig å snakke om.

For mange nordmenn er alkohol, og spesielt vin, en naturlig del av både hverdag og helg. I tillegg har mange nordmenn lent seg til forskning som har sagt at litt vin er sunt og dermed tappet glass fra kartongen med god samvittighet. Folks holdninger er mer liberale, og drikkemønsteret er endret. Det er mer vanlig å ta ett glass vin eller flere hver dag. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har forbruket økt med 40 prosent de siste 20 årene. De aller yngste drikker mindre, mens de eldre drikker mer. En av gruppene som har høyest alkoholinntak er aldersgruppen mellom 50 og 70 år, dette gjelder både andel som drikker ofte og andel som drikker mye når de drikker. Det er fortsatt menn som drikker mest, men kvinnene som gruppe har økt forbruket betraktelig. Cirka 8 prosent av kvinnene mellom 50 og 70 år drikker ukentlig over anbefalte grenseverdier, som er 7 enheter per uke for kvinner og 14 enheter per uke for menn.

Besteforeldregenerasjonen i dag lever et annet liv enn foregående generasjoner. De har gjerne god økonomi, de har mye fritid og mindre plikter enn de hadde i sitt yrkesaktive liv. De reiser mye, er sosiale og inviterer heller venner på god mat og noen glass med vin enn en kaffekopp. Daglig leder i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, Kari Randen, sier at det kan se ut til at den eldre generasjonen har byttet ut kamferdropsene med pappvinen. For de eldste kan man se en sårbarhet ved høyt alkoholinntak når man har med seg helseplager og i mange tilfeller bruker medikamenter som dårlig lar seg kombinere med mye alkohol.

En stor befolkningsstudie publisert i tidsskriftet The Lancet i fjor så på konkrete risikofaktorer for samlet dødelighet og konkluderte med at selv små mengder alkohol kan være skadelige. De mener at ut fra undersøkelsen kan man påstå at risiko for død øker med 20 prosent når man drikker én til to alkoholenheter flere enn fire ganger per uke.

Norge har forpliktet seg til å redusere for tidlig død som følge av livsstilssykdommer med en tredjedel innen 2030. Vi ønsker å redusere det skadelige alkoholforbruket med 10 prosent. Skadelig alkoholbruk er en av disse kategoriene, og flere tiltak har blitt foreslått i tillegg til pappvinforbudet. Høyere skatt og en avvikling av tax-free-ordningen er blant disse.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier det er fullstendig uaktuelt å røre pappvinen til nordmenn, så da blir det fremdeles papp i hyllene på Vinmonopolet. Kanskje kan vi oppfordre hverandre til å moderere skjenkingen fra boksen slik at vi har flere dager uten alkohol enn med i løpet av uka? For helsas skyld kan vi med fordel legge inn noen flere hvite dager. Selv om januar er over!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags