Blir det «fake news» i valgkampen?

– Den teknologiske utviklingen har gitt oss tilgang til et hav av informasjon og nyheter, men samtidig gjort det vanskeligere å skille fakta fra «fake news»., skriver Elin Strand Larsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS, i denne kronikken. (Illustrasjonsfoto: AP Photo/Altaf Qadri)

– Den teknologiske utviklingen har gitt oss tilgang til et hav av informasjon og nyheter, men samtidig gjort det vanskeligere å skille fakta fra «fake news»., skriver Elin Strand Larsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS, i denne kronikken. (Illustrasjonsfoto: AP Photo/Altaf Qadri)

Av
DEL

KronikkStortingsvalget i 2017 var preget av frykten for falske nyheter. I Norge ble Faktisk.no lansert – et samarbeidsprosjekt hvor VG, Dagbladet, NRK og TV 2 gikk sammen for å faktasjekke politiske uttalelser og påstander i sosiale medier. Spørsmålet er om Faktisk.no har utspilt sin rolle, eller om det fortsatt er grunn til å frykte «fake news».

Økende polarisering og et røffere debattklima, knyttet til blant annet bom og bane, tilsier at vi også her i Østfold vil møte mer villedende og mindre reflektert informasjon i forkant av høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Den teknologiske utviklingen har gitt oss tilgang til et hav av informasjon og nyheter, men samtidig gjort det vanskeligere å skille fakta fra «fake news». I kjølvannet av det amerikanske presidentvalget i 2016 og Brexit har vi sett en økning av såkalte faktasjekkere verden over.

I en tid preget av post-sannhet argumenterer faktasjekkerne for at det finnes en felles virkelighet og et sett med fakta som vi alle kan enes om. Deres jobb er ikke å evaluere meninger eller følelser, men å opplyse folket om hva og hvem de kan stole på blant deres politikere, i sosiale medier og i nyhetsmediene.

Men begrepet «fake news» har svært mange betydninger. Det har blitt benyttet for å beskrive hvordan fremmede makter – slik som Russland – har forsøkt å påvirke nasjonale valg i USA og Frankrike. Det har blitt brukt på saker som er laget for å generere klikk for å få en økonomisk vinning – slik som unge arbeidsledige tenåringer i en liten by i Makedonia spesialiserte seg på. Det har blitt brukt for å snakke om parodi og satire slik som The Onion, og tabloidjournalistikk basert på kjendissladder. «Fake news» har også blitt brukt av politikere for å stemple nyhetsredaksjoner og andre politikere negativt – slik som president Trump gjorde med CNN. Enhver sak som er laget for å utfordre sterk hegemonisk tankegang har også blitt forsøkt stemplet som «fake news».

I 2017 var det stortingsvalg i Norge og presidentvalg i Frankrike. I forkant av disse to valgene ble det lansert to faktasjekkprosjekter – Faktisk.no og CrossCheck. I utgangspunktet fremstod Faktisk.no og CrossCheck som to ganske like eksempler på faktasjekkere. Begge prosjektene var såkalte samarbeidsprosjekter hvor flere redaksjoner gikk sammen for å faktasjekke politiske uttalelser og påstander i sosiale medier. De hadde begge som oppdrag å avsløre uriktige påstander og slå ned på falske nyheter i sosiale medier i ukene frem mot valget – stortingsvalget i Norge og presidentvalget i Frankrike.

Samtidig viser det seg å være store forskjeller på hvordan Faktisk.no og CrossCheck utførte faktasjekk i forkant av og under valgene. Faktisk.no hadde en egen redaksjon, mens journalistene involvert i CrossCheck samarbeidet om å faktasjekke saker over nett. Mens Faktisk.no vurderte sine saker på en skala fra «Faktisk helt sant» til «Faktisk helt feil», valgte CrossCheck å markere sine saker som enten «sanne» eller «falske», med en tilleggsbeskrivelse av de falske nyhetene – var de for eksempel fabrikkerte, villende eller satire.

Politikerne som forekom i flest av faktasjekkene var også de som lå an til å vinne valget i Norge og Frankrike. I Norge var det Frp, Høyre og Arbeiderpartiet som ble faktasjekket mest. I Frankrike var det Emmanuel Macron fra partiet En Marche! og Marine Le Pen som representerte National Front.

En sentral forskjell på de to faktasjekkerne var at Faktisk.no (i hvert fall i forkant av stortingsvalget) faktasjekket politikernes egne påstander og uttalelser, mens CrossCheck fokuserte på påstander og uttalelser om de politiske kandidatene i sosiale medier.

Mange saker merket som «Faktisk helt feil» hos Faktisk.no var med på å svekke norske politikeres troverdighet, mens tilsvarende «falske» saker om Macron og Le Pen hos CrossCheck bidro til å renvaske de for falske nyheter som sirkulerte online. Etter valget annonserte president Macron en ny lov for å bekjempe falske nyheter og beskytte demokratiet.

Denne sammenligningen viser at faktasjekkprosessen ikke foregår i et vakuum, men hele tiden er knyttet til den politiske og journalistiske konteksten hvor den foretas. Reuters Digital News Report fra 2018 viser at tilliten til nyhetsmediene er lav både i Norge og Frankrike.

Elin Strand Larsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS.

Elin Strand Larsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS.

Svekket tillit i Norge er imidlertid knyttet til politisk ståsted, hvor de høyreorienterte og mest innvandringskritiske uttrykker størst mistillit.

I Frankrike er mistilliten i større grad knyttet til sosiale mediers spredning av falske nyheter og villedende informasjon. Den samme studien viser også at mange er bekymret for falske nyheter både i Norge og Frankrike. Hos nordmenn handler denne bekymringen mer om dårlig journalistikk, click-bait og partisk nyhetsdekning, enn rent oppdiktede historier.

CrossCheck la ned sitt arbeid etter at presidentvalget i Frankrike var over, mens Faktisk.no operer fortsatt. Den norske faktasjekkeren vil ha en sentral rolle også under høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det vil bli interessant å se om Faktisk.no fortsetter sin faktasjekk av påstander og uttalelser primært fra politikere og politiske partier, eller om de i større grad vil ta for seg saker som sirkulerer i sosiale medier.

Økende polarisering og et røffere debattklima tilsier at vi også her i Østfold kan forvente oss mer villedende og mindre reflektert informasjon i forkant av høstens valg. Allerede nå ser det ut til at to saker utpeker seg – bom og bane. Flere bomstasjoner og høyere utgifter knyttet til bilkjøring inn til bysentrene, vekker sterke følelser og mye engasjement. Det samme gjøre Østfoldbanen – hvor den skal gå, hvor stasjonen skal ligge, når den skal være ferdig og hva prislappen kommer på. I slike saker bør vi være spesielt på vakt mot falske nyheter og villedende informasjon.

Godt (opplyst) valg!

CV

Elin Strand Larsen er førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS.

Kronikken er basert på et kapittel fra antologien Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches (Red: Franck Orban og Elin Strand Larsen) som gis ut av Waxmann Verlag høsten 2019.

Allianse-konferansen 2019

Torsdag og fredag denne uka arrangeres Alliansekonferansen 2019 på Quality Hotel i Sarpsborg.

Her samles noen av de fremste forskerne og ekspertene fra politikk, media og tech til å snakke om allianser i vår tid, og hvordan dette påvirker deg og meg.

Fredag 14. vil det handle om allianser for å sikre demokrati og offentlig debatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags