Doktorgrad til sarping

Doktor: Jonas Bakken har tatt doktorgraden i retorikk innen litteraturvitenskapen. (Foto: Johnny Helgesen)

Doktor: Jonas Bakken har tatt doktorgraden i retorikk innen litteraturvitenskapen. (Foto: Johnny Helgesen) Foto:

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Jonas Bakken har nylig disputert for doktorhandligen med en avhandling om litteraturvitenskapens retorikk.

DEL

- Det gikk veldig bra. Opponentene var forbausende hyggelige, sier en nybakt doktor. Han underviser ved Universitetet i Oslo i nordisk litteratur, litteraturkritikk og barnelitteratur.

Retorikk

Avhandlingen bærer den akademiske tittelen "Litteraturvitenskapens retorikk. En studie av tekstnormene for gode norske empiriske litteraturvitenskapelige artikler for perioden 1937-57".

- Det skjedde mye i disse 20 årene, og de som arbeidet med litteraturvitenskap var delt i to leire, sier Bakken.

Den historisk-biografiske skolen var enerådende i begynnelsen, ledet av Francis Bull, mens den estetisk-filosofiske retning vokste frem og ble frontet av Lorentz Eckhoff.

- Min jobb har vært å se hvordan de argumenterte for sine syn, hvordan de prøvde å overbevise.

Forfatteren i sentrum

Den historisk-biografiske skolen satte forfatteren i sentrum og forklarte verket ut fra forfatterens liv og samfunnet rundt ham. De var ganske nøkterne, men vektla nasjonalfølelsen og folkets åndelige utvikling. Estetikken var underordnet. De som tilhørte den estetisk-filosofiske retning la vekt på storheten og talentet, og prøvde å redegjøre for kunstverkets estetikk. De så på verket med en idé om det universelle, i nyplatonistisk ånd.

- Den historisk-biografiske skole skrev introduksjonsartikler, fulgte opp med suppleringsartikler og avsluttet med sammenfatningsartikler i sin presentasjon av et forfatterskap. Den estetisk-filosofiske skole skapte en egen sjanger innen estetisk analyse ved utlegningen av et storverk. De gjenfortalte det estetisk fantastiske med vekt på metafysikken og det sjelelige, forklarer Bakken.

Nykritikk og diktanalyse

Så, i 1949 ble en ny retning innen litteraturvitenskapen introdusert i Norge gjennom Wellek and Warrens "Theory of Literature", nemlig nykritikken. Den ble etter hvert enerådende, i alle fall i de akademiske miljøer. Nykritikken satte litteraturen i fokus, og forfatteren på sidelinjen, og selv om flere filologer i skoleverket holdt fast i den historisk-biografiske retning, satte den sine spor i skoleverket.

- På slutten av sekstitallet ble diktanalyser innført som eksamensoppgaver for helt uforberedte gymnasiaster. Og dessuten førte nykritikken til at litteraturviterne etter hvert begynte å uttale seg med forbehold. Litteraturvitenskap er en usikker vitenskap, og man skriver på annen måte når man får en annen forståelse av det man driver med, avslutter Jonas Bakken.

Artikkeltags