Med sans for Sarpsborg

På ulike stoppesteder underveis dukker det opp lekende og syngende barn. I løpet av to timer tilbyr «Stedsans» publikum en underholdende reise gjennom byens historie og begivenheter. Byen blir brukt som scene og kulisse under vandreteateret.

På ulike stoppesteder underveis dukker det opp lekende og syngende barn. I løpet av to timer tilbyr «Stedsans» publikum en underholdende reise gjennom byens historie og begivenheter. Byen blir brukt som scene og kulisse under vandreteateret. (Foto: )

Av
DEL

Les Sarpsborg Arbeiderblad i 5 uker for KUN 5 kr!

Når byens gater blir belyste scener i kveldsmørket, forandres byrommet til en arena der noe helt annet enn det hverdagslige skjer.

I løpet av to timer tilbyr «Stedsans» publikum en underholdende reise gjennom byens historie og begivenheter. Det hele starter i Kulåsparken – blant kulørte lykter med et jazzorkester på scenen i paviljongen treffer vi Ingeborg og Arne fra Sarpsborg, og vi følger dem fra forelskelse til vielse i Sarpsborg kirke. Historien om dem blir et bindeledd mellom de ulike scenene og stoppestedene.

Overbyarkitekt

Knut Erik Rønne spiller overbyarkitekt Sarpensurium – han legger ut om byens arkitektur og er ikke helt fornøyd med alt som har hendt i årenes løp. Vi møter ham flere ganger underveis, og overbyarkitekten har interessante (og morsomme) observasjoner av vår by: Den tørrlagte fontenen i Kulås beskrives som å være en kunst-installasjon i ultra-minimalistisk stil, og byen nyter godt av en «plukk og miks-arkitektur», i følge Sarpensurium.

Vandreteateret er en av tusenårsjubileets satsninger, og det uttalte målet er å samle byens innbyggere for å fortelle om byen – om plassene, om sarpingene og historiene. En rekke lag, foreninger og organisasjoner bidrar til et konglomerat av scener og tablåer rundt omkring på en rekke forskjellige steder i byens sentrum.

«Å bruke byens sentrum som scenerom er nemlig en meget god idé»

Handlingen utspiller seg i parker og portrom. Vi ledes fra Kulåsparken til biblioteket, tilbake til kirkeparken og kirken, der Sarpsborg kammerkor er ett av flere musikalske innslag på byvandringen.

I Nils Hønsvalds gate er det rigget arena for dans – her blir det «action» med folkedansere og akrobatiske innslag, som samarbeider på tvers av sjangre og generasjoner – et av kveldens høydepunkter. På ulike stoppesteder underveis dukker det opp lekende og syngende barn – og statuer blir levende i bymiljøet.

Spennende

Siste stopp er bakgården i St. Mariegate 101, der det er rigget scene og tribune. En ung utgave av Robert Normann er med på å avrunde byvandringen – dette er første akt av en musikkforestilling som tar for seg den musikalske sarpingens liv og arbeid. Det er morsomt å oppdage at et skjult byrom med dette grepet blir en intim arena for å gjøre historien levende.

Å bruke byens sentrum som scenerom er nemlig en meget god idé – i en forestilling som skal utvikles fram mot byjubiléet i 2016. Det oppleves som om «Stedsans» er underveis – det er mange scener som blir formidlet ved hjelp av byens rikholdige kulturliv, og det er et spennende prosjekt verdt å følge.

Et slikt vandreteater er med på å vekke lokalpatriotisme – og lar oss sarpinger (med selvironi) bli påminnet om både vår fjerne historie og nære fortid. Amatører fra en rekke ulike miljøer opptrer i skjønn forening med erfarne skuespillere fra byens teaterscener. Alle med felles mål: Å lage en variert forestilling for publikum. Det hele styres av prosjektleder Cici Henriksen.

Anmeldelsen er basert på generalprøven.

Artikkeltags