Når byens gater blir belyste scener i kveldsmørket, forandres byrommet til en arena der noe helt annet enn det hverdagslige skjer.

I løpet av to timer tilbyr «Stedsans» publikum en underholdende reise gjennom byens historie og begivenheter. Det hele starter i Kulåsparken – blant kulørte lykter med et jazzorkester på scenen i paviljongen treffer vi Ingeborg og Arne fra Sarpsborg, og vi følger dem fra forelskelse til vielse i Sarpsborg kirke. Historien om dem blir et bindeledd mellom de ulike scenene og stoppestedene.

Overbyarkitekt

Knut Erik Rønne spiller overbyarkitekt Sarpensurium – han legger ut om byens arkitektur og er ikke helt fornøyd med alt som har hendt i årenes løp. Vi møter ham flere ganger underveis, og overbyarkitekten har interessante (og morsomme) observasjoner av vår by: Den tørrlagte fontenen i Kulås beskrives som å være en kunst-installasjon i ultra-minimalistisk stil, og byen nyter godt av en «plukk og miks-arkitektur», i følge Sarpensurium.

Vandreteateret er en av tusenårsjubileets satsninger, og det uttalte målet er å samle byens innbyggere for å fortelle om byen – om plassene, om sarpingene og historiene. En rekke lag, foreninger og organisasjoner bidrar til et konglomerat av scener og tablåer rundt omkring på en rekke forskjellige steder i byens sentrum.

«Å bruke byens sentrum som scenerom er nemlig en meget god idé»

Handlingen utspiller seg i parker og portrom. Vi ledes fra Kulåsparken til biblioteket, tilbake til kirkeparken og kirken, der Sarpsborg kammerkor er ett av flere musikalske innslag på byvandringen.

I Nils Hønsvalds gate er det rigget arena for dans – her blir det «action» med folkedansere og akrobatiske innslag, som samarbeider på tvers av sjangre og generasjoner – et av kveldens høydepunkter. På ulike stoppesteder underveis dukker det opp lekende og syngende barn – og statuer blir levende i bymiljøet.

Spennende

Siste stopp er bakgården i St. Mariegate 101, der det er rigget scene og tribune. En ung utgave av Robert Normann er med på å avrunde byvandringen – dette er første akt av en musikkforestilling som tar for seg den musikalske sarpingens liv og arbeid. Det er morsomt å oppdage at et skjult byrom med dette grepet blir en intim arena for å gjøre historien levende.

Å bruke byens sentrum som scenerom er nemlig en meget god idé – i en forestilling som skal utvikles fram mot byjubiléet i 2016. Det oppleves som om «Stedsans» er underveis – det er mange scener som blir formidlet ved hjelp av byens rikholdige kulturliv, og det er et spennende prosjekt verdt å følge.

Et slikt vandreteater er med på å vekke lokalpatriotisme – og lar oss sarpinger (med selvironi) bli påminnet om både vår fjerne historie og nære fortid. Amatører fra en rekke ulike miljøer opptrer i skjønn forening med erfarne skuespillere fra byens teaterscener. Alle med felles mål: Å lage en variert forestilling for publikum. Det hele styres av prosjektleder Cici Henriksen.

Anmeldelsen er basert på generalprøven.