Når pilarene faller

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Litt på siden  Det sies at barnebarn er livets dessert. Når de kommer, kan foreldre som brått har blitt besteforeldre legge bort formaninger og bekymringer om leggetid, oppdragelse og lignende. Da er det tid for kos. En iskrem til, sa du lille venn? Nei, vel, nja.... OK, da!

Nå skal jeg skrive noen ord sett fra et barnebarns ståsted. For jeg vil hylle dere besteforeldre. Mormor, bestemor, farfar, besten, mommo, – kjært barn har som kjent mange navn.

For hvis livet er en bygning, er dere besteforeldre blant de aller viktigste pilarene. Dere som tørker tårer på barnekinn etter knall og fall, som stikker til litt lommepenger eller skjærer loff i «tuter» og dynker de i sukker. Som henter i barnehagen på dager hvor ting bare ikke går opp, kjører mutte tenåringer på ungdomsklubb og som aldri sier nei, selv når dere kanskje burde.

Jeg er takknemlig fordi jeg har fått ha fire besteforeldre lenge. Slett ikke alle er så heldige.

Min snille bestefar John og muntre morfar Reidar har nå gått ut av tiden, og savnet etter dem er stort. For to sterke og stødige pilarer er borte, og livet vaklet plutselig litt. Jeg ble fattigere av det. Fattigere på varme klemmer og kloke ord, på kjærlighet og historier.

Så ære være mine, dine, alle besteforeldre. Dere skulle bare visst hvor mye dere betyr i dessertens liv.

Artikkeltags