Terningkast 5: Overraskende poetisk uttrykk

Artikkelen er over 13 år gammel

Stavanger-poeten Øyvind Rimbereid er en av de mest utfordrende lyrikere i dag - ikke bare på grunn av vestlandsdialekten han har rendyrket i siste samling - men også denne elegante vekslingen mellom dyptgående problemstillinger og enkle observasjoner fra dagliglivet som gjør tekstene mangfoldige og vesentlige.

DEL

Samlingen "SOLARIS korrigert" må være høstens mest originale bok (tittelen henspeiler kanskje på et fototeknisk fenomen), og er som et " poetisk avtrykk av året 2480", slik det lyder korrekt på innbretten. Det er et sciensce-fiction-Norge der språket har gått i oppløsning og har smeltet sammen med engelsk og ispedd tyske etterslengere. I dette tilsynelatende kaudervelske kommer det fram konturer av et antiseptisk liv, " det nye disiplinsamfunnet", der de trygge lever avsondret fra jorden i sine sigdformede "sentrl", borte fra en forurenset og fraflyttet jord der bare spredte "drifters" lever utenom de sikre stasjonene.

I enkelte glimt kan det i retrospeksjonen erindres en lokal dialekt, et liv på farens skuldre i en moden åker. Naturen i forfall er likevel attraktiv for dem som er enda verre stilt: Asi og Russi kommer på ukesturer til WILD-BEAUTI-PARK-NORWG for å besøke et "virkelig" sted.

Det blir en skrekkvisjonær ramme. Likevel er det språkets forfall, en nærmest klonisk sammensmelting med de dominerende nabospråkene som blir en uformelig hybride.

Anmeldt av Kjell Eriksson

Likevel er det språkets forfall, en nærmest klonisk sammensmelting med de dominerende nabospråkene som blir en uformelig hybride.

Artikkeltags