Gå til sidens hovedinnhold

Skoleflink russefusjon

Artikkelen er over 14 år gammel

Greåker og Glemmens russerevy.

Greåker- og Glemmenrussen fusjonerte krefter for årets russerevy - men de intrikathumoristiske synergieffektene ble ikke altfor påtrengende.

Det blir ingen terningkast i SAs omtale. Det uteblir som følge av trykketider som iblant er mer enn irriterende. SAs utsendte fikk derfor bare med seg første del av forestillingens ni avdelinger og gikk glipp av de sju siste. Men de første 50 minuttene gir selvfølgelig en pekepinn. Og her ble det mye skoleflink humor, tilpasset et pensumjag og en skolehverdag som har satt sitt tydelige preg på unge sjeler. En fullsatt sal i Fredrikstads tidligere kino Speilet ga sitt besyv til spilloppene.

Fiffig innpakning

Det ble en forestilling som virket solid gjennomtenkt uten heseblesende enkeltsketsjer. Teaterentusiastene valgte en velkjent, men likevel fiffig innpakning. Forestillingen var sammensatt etter opplevelser transformert gjennom en stedlig tidsmaskin - veloperert av Tobbe, en svensk blei, i skikkelse av Eirik Langeland og med medreisende Kristine Kjøge og Michael Johansen. Og kraftfullt og effektivt bundet sammen med livemusikk utført av egne krefter. Det ga trøkk og stemning, men dessverre uten dette litt ekstra.

Effektiv skolegang

Det er tydelig at 12 års skolegang har virket både emblematisk og internaliserende - kort sagt det boklige slitet har satt sine tydelige merker i oppvakte sinn.

Det ble djerve lokaltilsnitt med morsomme steinaldertablåer, iherdige helleristere som jog seg gjennom stein etter først å ha prøvd seg med skinngravur av både ku og bikkje, i travle drabantbyaktige Steinkjer.

Eller Olav den hellige på Stiklestad, bygrunnleggeren ved fossen, men likevel et innslag fra Stiklestad der både fiende måtte letes fram (Olav er død - han har fått slag!) - men der ortografisk-grammatisk gymnastøvelser sørget for humorinnsmettet.

Litt blodfattig

Ivar Aasen var på plass med sitt nynorskåk og sukkersøt-romantisk norskhet på treski, en famlende-jomfrunalsk feminisme satt godt etter at kvinnene fikk stemmerett i 1913, og folketoget ble nesten nedstemt som Eidsvollmarkering, og Jesu påskenadverd ble transformert til et bursdagslag med vin attåt.

Første akt ble en variert seanse, tidvis frydefull og artig, men litt blodfattig og bleik i teinten - som kanskje ikke er så rart etter 12 års innesittende klassetilværelse.