Tilsvar til Jan Petter Bastøe og Espen Øksne sitt innlegg med overskriften «Ideologisk tåke - eller sunn fornuft?», publisert i SA 13. november 2020.

Vi vil alle at barnehagene skal utvikle seg og bli bedre for barna våre. Det fortjener de. Men skal vi få det til, må debatten om private barnehager ikke spore av i mytebaserte forestillinger.

I Jan Petter Bastøe og Espen Øksne sin fortelling om private barnehager i Sarpsborg fremstilles eierne som om de våkner hver dag med dollartegn i øynene klare for å finne ut hvordan de kan få mest mulig offentlig støtte i egen lomme i løpet av dagen.

Det disse gutta i partiet Rødt pent hopper bukk over er kommunens egen intensjon ved drift av sine kommunale barnehager.

Vi leser i Sarpsborg Arbeiderblad hvert år, nærmest rituelt i forbindelse med fremlegging av Sarpsborg kommunes budsjetter, at de små kommunale barnehagene skal legges ned for å skape en mer driftseffektiv barnehagedrift - med mål om å kutte i tilskudd til de private barnehagene.

I Halden Arbeiderblad kan vi lese at Halden kommune foreslår å legge ned fem av seks kommunale barnehager og erstatte de med en stor driftseffektiv barnehage på grunn av manglende vedlikehold over år kombinert med ønske om å redusere tilskudd til private barnehager. I Fredriksstad Blad kan vi lese at Fredrikstad kommune ønsker å legge ned Torsnes barnehage fordi den ikke er effektiv nok.

Og slik kunne jeg fortsatt. I kommune etter kommune rammes det kommunale barnehagetilbudet på grunn av manglende ønske om å satse på vedlikehold, utvikling, mangfold og et helhetlig barnehagetilbud. Lokalsamfunnene våre brytes ned for å bli erstattet med sentraliserte store kostnadseffektive kommunale barnehagebygg med mål om å senke tilskuddene til private barnehager. Hvilken intensjon som ligger bak disse forslagene, kan vi bare spørre oss selv om.

Å utfordre en sterk ideologi er på mange måter vanskelig, men noen ganger er det viktig å belyse saker fra ulike perspektiv. Spesielt der kunnskapen kommer til kort.

Paradokset i Jan Petter Bastøe og Espen Øksne sin store røde barnehagebløff er at det koster det samme for foreldre å ha barn i en privat barnehage samtidig som at det er billigere for samfunnet.

Det offentlige har fått noe å strekke seg etter fordi de private barnehagene hever kvaliteten på tilbudet i hele barnehagesektoren. Og nettopp denne dynamikken er verdifull å ivareta for hele lokalsamfunnet vårt.

Les også

Ideologisk tåke - eller sunn fornuft?

Debatten om ulike private barnehager bør imidlertid bygge på forskning og fakta - og ikke på myter, anekdoter og enkelthendelser.

Derfor følger her en liste over ni ting Bastøe og Øksne i partiet Rødt kanskje ikke visste om private barnehager:

1. TARIFF: For mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene regulert i en tariffavtale som er framforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner. Dette er stadfestet av faktisk.no.

2. LØNN: Minstelønnssatsene i PBL-tariffen er helt på linje med minstelønnssatsene i KS-tariffen. Se gjerne faktanettstedet barnehagemonitor.no og sammenlign tallene.

3. PENSJON: Pensjonskostnadene i barnehager med PBL-tariff er i gjennomsnitt lavere enn i kommunale barnehager, men ytelsene til de ansatte er fullt ut konkurransedyktige. Forhør dere gjerne med Utdanningsforbundet og Fagforbundet om dette.

4. SYKEFRAVÆR: Det legemeldte sykefraværet i private barnehager har hvert kvartal de siste syv årene vært lavere enn det legemeldte sykefraværet i kommunale barnehager, ifølge tall fra SSB.

5. MANGFOLD: Både private og kommunale barnehager kan registrere en pedagogisk eller innholdsmessig profil i sin årlige rapportering til Utdanningsdirektoratet. Typiske profiler er friluftsbarnehager, gårdsbarnehager, idrettsbarnehager og livssynsbarnehager. Nesten to av tre barnehager med registrert profil er privat.

6. BEMANNING: I 2018 innførte staten både en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm som stiller like krav for alle ordinære kommunale og private barnehager, uansett eierform.

7. ØKONOMI: De private barnehagene i Sarpsborg har en presset økonomi. For regnskapsåret 2020 forventes det store underskudd i de private barnehagene i Sarpsborg, fordi Sarpsborg kommune har valgt å ikke tildele de private barnehagene tilskudd til å innfri bemanningsnorm og pedagognorm fra det tidspunktet de ble innført. Samtidig foreslår regjeringen et usosialt kutt i de private barnehagenes pensjonstilskudd.

8. SAMFUNNSØKONOMI: I rapporten «Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige» (2018), konkluderer Agenda Kaupang med følgende: «Samlet sett viser beregningene at det offentlige har spart rundt 2,3 milliarder hvert år ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale.» I Sarpsborg utgjør dette cirka 20.000 kroner per barn i en privat barnehage hvert år.

9. FORELDRETILFREDSHET: Alle nasjonale foreldreundersøkelser som er publisert siden 2009 viser at foreldre til barn i private barnehager er litt mer fornøyde med tilbudet enn foreldre til barn i kommunale barnehager uavhengig av mattilbudet i de private barnehagene og det faktum at Sarpsborg kommune har de nyeste barnehagebyggene.

Les også

– På tide å komme ut av den ideologiske tåka!

Min lille oppfordring til Bastøe og Øksne i partiet Rødt i Sarpsborg er: Bruk sunn fornuft. Fortsett å jobbe for gode kommunale barnehagetjenester - men inkluder også de private barnehagene i denne jobben. Husk at 70 prosent av alle barnehagebarn i Sarpsborg går i en privat barnehage.

Et helhetlig tilbud til alle barn i kommunen er viktig. Bruk all kompetansen og energien på det, ikke forsvar den kommunale utilstrekkeligheten i barnehagesektoren. Om ikke hovedmotivasjonen til kommunen er å tjene penger på de private barnehagene så oppfordre dem til å legge sin uvilje på hylla, og foreslå en likeverdig behandling av både kommunale og private barnehager når det gjelder tilskudd og kvalitetsutvikling. For vi er alle enige om at alle de statlige barnehagemidlene kommunen får overført bør i hovedsak brukes på både kommunale og private barnehager, og ikke alle andre gode tiltak i kommunen.

Les også

– Hvorfor skal noen tjene seg rike på våre barn?