Gå til sidens hovedinnhold

– Landbrukspolitikk er mer enn å heie på landbruk!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det holder ikke å si at man er stolt av og heier på norsk landbruk. Det er den praktiske politikken som avgjør om vi har et landbruk og en trygg norsk matproduksjon i morgen. Det er viktig at vi alle er bevisste på hva som ligger til grunn for det landbruket vi har, og at politiske vedtak som gjøres i dag får følger for hvordan landbruket vårt ser ut i morgen.

Ett eksempel på en slik viktig og aktuell sak for landbruket er forhandlingene om en handelsavtale med Storbritannia. Senterpartiet er bekymret for at regjeringen nok en gang vil gi økte importkvoter av landbruksvarer. Det er ikke rom for å svekke det norske importvernet ytterligere!

Les også

Mangfold lønner seg - også i landbruket

Vi importerer tonnevis med kjøtt, ost og melk fra EU hvert år, selv om landbruk ikke er en del av EØS-avtalen. Dette er mat vi kunne laget her i Østfold og Norge. Likevel nekter regjeringen og Frp å kutte i importkvotene fra EU etter Brexit, slik Senterpartiet har foreslått i Stortinget. Island derimot har krevd en slik reduksjon. Grunnlaget for EUs kvoter er svekket når Storbritannia ikke lenger er med.

Et annet eksempel på at politikk teller er at regjeringen for to år siden inngikk en klimaavtale med landbruket. I klimameldingen som Stortinget behandler nå legger ikke regjeringa to pinner i kors for å bidra til at målene i denne avtalen kan nås.

Les også

– Bøndenes betingelser er under press i Sarpsborg

Det er vi i Senterpartiet svært kritiske til. De eneste virkemidlene regjeringen står igjen med er redusert matkasting og redusert kjøttforbruk, virkemidler det er vi som forbrukere styrer over, ikke bonden.

Senterpartiet er svært tydelige på at klimakuttene ikke skal gå på bekostning av norsk matproduksjon og målet om matsikkerhet og bekjempelse av sult. Vi vil heller se på positive virkemidler som å opprette et «Bionova», et klimafond på ti milliarder kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres per produsert enhet.

Les også

– Jordflytting er ikke førstevalget

Vi vil også foreslå å opprette en ordning for finansiering av klimarådgivning på gårdsnivå. La det ikke være noen tvil - vi vil ikke akseptere tiltak som fører til karbonlekkasje i form av økt import av mat.

Østfolds grønt-, frukt- og bærprodusenter er i disse dager svært bekymret for for tilgang på arbeidskraft og mulighetene for å komme i gang med vekstsesongen. Senterpartiet deler denne bekymringen. Vi mener også landbruksministeren må gi en garanti slik bøndene fikk i fjor; nemlig at de nå kan sette i gang med produksjonen uten fare for store økonomiske tap dersom de ikke får arbeidskraften de trenger til for eksempel høsting. Dette er en avklaring det haster med.

Les også

Dyrket mark er opptatt areal

Mange østfoldbønder har stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og planteproduksjon. Potten til investeringsvirkemidler gjennom Innovasjon Norge må derfor økes. Staten må bidra til at for eksempel løsdriftskravet blir mulig å innfri - selv på mindre bruk. Økte investeringer i landbruket vil være et viktig aktivitetsskapende tiltak også for andre.

Les også

– Det foregår en stille matrevolusjon i landet vårt

Les også

Dyrka mark og små «jordlappær»

Les også

Mat nær folk gir lokale ringvirkninger

Les også

Kua og sauen gjør at din norgesferie blir topp!

Les også

Er kua løsningen eller problemet? 

Kommentarer til denne saken