EØS – 25 år med stabilitet

Av
DEL

LeserbrevBeregninger Menon har gjort for NHO viser at det fra Sarpsborg ble eksportert for 6 milliarder kroner i 2017. Eksporten la grunnlag for nær 2500 arbeidsplasser på nasjonalt plan, hvorav omtrent halvparten er i eksportbedriftene, mens de resterende er i leverandørleddet. De fleste eksportbedriftene er helt avhengige av EØS-avtalen.

EØS-avtalen fyller 25 år. Det har vært 25 gode år. Avtalen har bidratt til jobber og stabilitet i norsk økonomi og politikk. Den har ikke minst bidratt til arbeidsplasser.

Men blir de neste 25 årene like gode? Avtalen er dessverre under press. Det er derfor helt avgjørende at vi støtter opp under EØS-avtalen. For EØS-avtalen utgjør den trygge rammen for vår gode velstandsutvikling og legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser.

Markedsadgangen er helt sentralt. Nesten 80 prosent av vår eksport går til EU. Vi har sluppet å bli utsatt for antidumpingtiltak og urettferdig konkurranse. Ingen EU-land kan diskriminere varer eller tjenester fra Norge. Like regler gir like muligheter. Vi har fått forutsigbarhet. Det er svært viktig for næringslivet.

Det er lett å ta alt dette for gitt. Utgangspunktet var et Europa i stagnasjon. Det var fysiske grenser mellom landene med lange køer for grensekontroll. Det var forskjellige lover og regler i hvert land. Proteksjonismen var utbredt, særlig gjennom utstrakt bruk av regler og standarder.

Jacques Delors og Margaret Thatcher utviklet en omfattende plan for å etablere et reelt indre marked. De fire frihetene skulle være bærebjelken: Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Disse henger tett sammen. For å handle varer må man ha sømløse betalingssystemer på tvers av landegrensene. Tjenester følger ofte varene. Det var essensielt å sørge for at folk kunne bo og jobbe der de ville og der det var jobber.

Da Norge og de andre EFTA-landene skjønte at et indre marked var i ferd med å bli realisert, ble det viktig å ikke bli stående på utsiden. Gro Harlem Brundtland og Jacques Delors klekket ut planen om en EØS-avtale som innebar deltagelse i det indre marked. For Norge ble avtalen et nasjonalt kompromiss. Nei-siden vant kampen mot medlemskap, og ja-siden kunne leve med en EØS-avtale.

Etter den kalde krigens slutt fikk EU en enda viktigere politisk rolle. EU bidro til at de tidligere kommuniststyrte sentraleuropeiske landene valgte demokrati og markedsøkonomi. EU stilte tydelige krav til økonomiske og politiske reformer for at landene skulle kunne bli medlemmer. Utfordringene var enorme, og EU har bidratt med milliarder av euro for å bygge opp landene og deres infrastruktur. EUs stabiliserende og fredsbevarende rolle kan ikke overvurderes, og EØS gjør Norge til en medspiller.

Nå ser vi ekstremistiske strømninger, økt migrasjon og økt nasjonalisme. Hele det globale systemet er i spill. Vi har en Putin som annekterte Krim, en Trump som heier på brexit og starter handelskriger og et langt mektigere Kina. EU står tilbake som forsvarer av demokrati og markedsøkonomi på den globale arena. EØS handler selvsagt om markedsadgang, men det handler om så mye mer. Det er vår plass i det vestlige systemet, det er vår sikkerhet og våre verdier. Dette er ikke tiden for å spille hasard med vår viktigste avtale. Vi er europeere og vi må hegne om EØS-avtalen. 

Nina Solli

regiondirektør, NHO Viken Oslo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags