Utbygging av vei og bane i Sarpsborg: - Vi kan ikke gi opp å få flere til å sykle

STØRRE SYKKELVEINETT: Utbyggingen av sykkelveier på Hafslund vil bli en    del av et større sykkelveinett, skriver Svein Larsen og peker på utbygginger som allerede er gjort på Tunejordet, brua mellom Opsund og Hafslundsøy og den nye sykkelveien som kommer mellom    Sandbakken og Stasjonsbyen.

STØRRE SYKKELVEINETT: Utbyggingen av sykkelveier på Hafslund vil bli en del av et større sykkelveinett, skriver Svein Larsen og peker på utbygginger som allerede er gjort på Tunejordet, brua mellom Opsund og Hafslundsøy og den nye sykkelveien som kommer mellom Sandbakken og Stasjonsbyen. Foto:

Av

– Vi må huske på at vi nå bygger for en framtid som vi ønsker skal være annerledes enn i dag, skriver Svein Larsen i dette leserbrevet. Arbeiderpartiets gruppeleder mener satsingen på kollektivfelt og sykkelveier må fortsette.

DEL

LeserbrevSarpsborg er en by i vekst- heldigvis. Vi ønsker alle at denne veksten skal føre til en positiv utvikling for byen vår. For å få dette til, er det nødvendig med et bredt spekter av tiltak. Et særdeles viktig område er utbygging av vei og bane som gjør det mulig å håndtere veksten i person- og varetransporten på en bærekraftig måte.

Sarpsborg kommune samarbeider med Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen om «Bypakke Nedre Glomma». Vi samarbeider for å bygge et framtidsretta veisystem og for å bygge ut et sammenhengende sykkelveinett i regionen.

For Sarpsborg sin del er det flere viktige prosjekter som ligger innunder dette samarbeidet. Aller viktigst er det å få på plass en ny bru over Glomma. Her skal det bygges firefeltsvei som skal kobles sammen med prosjektet Dondern – Hafslund, som har fått mye omtale i det siste.

Utbygging av et sammenhengende sykkelveinett står sentralt i bypakkesamarbeidet. Brua fra Opsund til Hafslundsøy med tilhørende sykkelveier, sykkelveien over Tunejordet og sykkelveien mellom Stasjonsbyen og Sandbakken er eksempler på prosjekter i Sarpsborg som har kommet som en direkte følge av bypakkesamarbeidet.

Innbyggertallet i byene i Nedre Glomma vil øke med mellom 1.000 og 1.500 per år framover. Allerede i dag har vi utfordringer med å forflytte oss innenfor regionen. Vi har i altfor stor grad basert oss på bilen som framkomstmiddel. Det er ikke rart når en tar i betraktning at bussen er et dårlig alternativ da den stort sett står i samme kø som bilen, og at tilretteleggingen for å gå og sykle har vært veldig mangelfull.

I debatten om veiutbygging i Sarpsborg blir det ofte sagt at kollektivfelt ikke kommer bilistene til gode. Det er etter min mening helt feil. Hensikten med å bygge kollektivfelt er jo nettopp å få flere til å velge bussen framfor bilen. Og får vi til det, vil også bilistene få mindre kø og komme raskere fram. Det er en fordel for oss alle.

Når vi nå skal bygge nye veisystemer, bygger vi sykkelveier i begge retninger. På en side av veien blir det spesielt lagt til rette for dem som skal hurtig fram enten på elsykkel eller ordinær sykkel. For dem bygger vi en bredere sykkelvei som har eget felt for gående slik at det ikke oppstår konflikter. Dette kan selvfølgelig framstå som litt i overkant ambisiøst i forhold til den sykkelandelen vi har nå, men da må vi altså huske på at vi nå bygger for en framtid vi ønsker skal være annerledes enn i dag.

Noen liker å trekke fram at det er sykkelfelt i Sarpsborg i dag som blir lite brukt, og dessverre kan de ha rett i det. Men betyr det at vi skal slutte å tilrettelegge for det, og nærmest gi opp å få flere til å sykle? Jeg mener vi må tenke motsatt, og gjøre det best mulig å være syklist i Sarpsborg. Flere syklister betyr i likhet med flere kollektivreisende færre bilister – noe som altså vil være gunstig for oss alle.

Diskusjonen om jernbane skaper mye engasjement i kommunen vår. Sånn skal det være i et velfungerende demokrati. Løsningen som er valgt på Østlandet er å bygge en bane som betjener de største markedene i Oslo-regionen, det såkalte Intercitytriangelet. I forkant av denne avgjørelsen ble det gjort en svært grundig vurdering av hvilken løsning som ville få flest mulig reisende til å ta toget.

Målsettingen om at flest mulig skal ta tog, harmonerer godt med de målsettinger vi har for nullvekst i personbiltrafikken. Dersom en får et pålitelig, stabilt og godt togtilbud med en sentralt plassert stasjon i sentrum av Sarpsborg, vil det bli et attraktivt tilbud til store deler av innbyggerne våre. Allerede i dag vil nær 35.000 innbyggere ha sykkel- eller gangavstand til stasjonen. Dette tallet vil øke i årene framover når vi får på plass nye og spennende boligprosjekter i sentrum.

Med så mange og store utbyggingsprosjekter på en gang, er det forståelig at noen blir urolige. Folk ser ulikt på de løsninger som er valgt, og det kan ramme enkeltpersoner og bedrifter på en krevende måte. Det er da særdeles viktig at vi har en god kommunikasjon med dem det gjelder, og at vi sammen finner gode løsninger for dem som blir berørt.

Når vi kommer ut i den andre enden med et veisystem som fungerer, med et sammenhengende og trygt gang- og sykkelveinett og et pålitelig jernbanetilbud med hyppige avganger, er det min overbevisning at vi har en kommune som er god å bo i, som gir arbeid til mange og som andre gjerne vil besøke. Jeg har tro på Sarpsborg!

Artikkeltags