Sterke historier om "Mødre uten barn"

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Publikum stilte spørsmål og viste stor interesse for historiene til Bjørn Steinar Meyer da han gjestet Glenghuset med boken "Mødre uten barn" tirsdag.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

- Det er interessant å høre historiene, når jeg har hørt om de før, sier Marie Antonsen.

Hun er oppvokst på Mysen, hvor bokens handlinger finner sted. Meyers beretninger handler nemlig om virket til Magnhild Lunder. En jordmor som gjorde fødsler og adopsjonsformidling av barn født utenfor ekteskap til sitt arbeid mellom 1931 og 1957.

- Det var veldig mye hemmelighetskremmeri rundt dette, så det ble nok en del rykter. Derfor er det interessant at noen tar opp denne historien nå, sier Antonsen, og tenker tilbake.

- Jeg husker min mor og andre mødre syntes så synd på disse jentene som kom til Mysen, forteller hun.

Ingen lettvint løsning

For det var ikke lystige historier Meyer serverte fra sin nesten 300 sider lange bok. Jenter på 16 og 17 år måtte komme til Mysen for å skjule sine voksende mager. Mange måtte arbeide hardt for å få kost og losji på gårdene fram til fødselen. Deretter ventet jordmor Lunder som straks etter fødselen tok barnet for å adoptere det bort til ventende foreldre.

- Det var ingen lettvint løsning for jentene. Det var bare at alternativene var verre, forteller Meyer til den lydhøre forsamlingen.

For verken fosterhjem eller barnehjem ble sett på som en ønskelig løsning. Å beholde barnet var heller ikke aktuelt.

- De gjorde ikke dette for å være frie og franke, men fordi det var en skam å få barn utenom ekteskap. Barna var levende bevis på mors lettsindighet. For de var ikke uheldige, de var lettsindige, sier Meyer idet han gjenforteller datidens holdninger blant det norske folk. Dermed var jordmor Lunder og adopsjon eneste utvei for mange.

Nødvendig onde

Og de var virkelig mange. Flere hundre ungjenter og kvinner kom fra fjern og nær for å føde i skjul i Lunders private fødehjem i Mysen.

- Var det veldedighet og omtanke for de unge jentene eller business? spør en av publikummerne.

Meyer er relativt klar i svaret, og sammenligner Lunder med dagens private helsesektor. Jordmoren kunne nemlig ta opp til 4.000 kroner for å hjelpe en ungjente i nød.

- Jeg tror det var ren forretning, men hun var et nødvendig onde i samfunnet, sier han.

Artikkeltags