E-posten som skapte uro

URO: E-posten Åse Bøe Saltbones førte til reaksjoner.

URO: E-posten Åse Bøe Saltbones førte til reaksjoner. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Dette er e-posten som tillitsvalgt Åse Bøe Saltbones sendte sine kollegaer.

Bakgrunnen for e-posten var et møte i Sarpsborg Pedagogiske Forum 14. februar 2013. Åse Bøe Saltbones en e-post til lærerne ved Varteig barne- og ungdomsskole for å informere om møtet – som blant annet skulle dreie seg om kutt i skolesektoren:

Kjære klubbmedlemmer på Varteig skole!

Dere som er yngre og skal drifte skolehverdagen noen år til, bør absolutt gå på dette møtet. Det stikker hånda inn i realitetene nå. For utsiktene er akkurat slik det står. PPT-lederen (navnet henne var nevnt i den opprinnelige mailen) prøvde å få oss til å tro at det er best for spes.ped.elever å få hjelp inni klassen med 25 barn rundt seg hos en lærer som skal håndtere en hel klasse. Det er jo faktisk sludder, men hun gjør jobben sin. Det ville være bedre å si at dessverre har vi ikke råd i disse tider til å gi elever hjelp på det nivået de er. Vi kan jo gi dem noen oppgaver, det klarer vi å kopiere opp. Men undervisning på det nivået de er, det går ikke. Vi kan skyte en hvit pil etter Vygotskis «nærmeste utviklingssone».

Vi kan jo bare tenke oss følgende: Du har meldt deg på et Power Point-kurs. Du er nybegynner. Rundt deg sitter 20 andre som har brukt de grunnleggende tingene i et par år. Kursholderen spør hva folk kan. De andre rekker opp hånda og forteller om sin erfaring. Kursholderen tenker da at det er greit å gå videre og lære finessene som kan brukes i en framvisning. Hvordan er det for deg der du sitter? Hva hjelper deg til å lære å Power Point? Du lærer ingen ting. Du blir frustrert og bestemmer deg for å kutte ut hele Power Point. Det eneste som kan hjelpe deg, er at det setter seg en ved siden av deg og starter på begynnelsen. Det aller beste ville være om det var et lite rom ved siden av der du kunne konsentrere deg – for de andre skravler og hjelper hverandre med det som de vil lære.

Jeg orker ikke å bruke en kveld på dette deprimerende tema – men dere som er yngre, bør det. Så kan dere jo gi oss et lite referat etterpå.

De som sitter over oss og over der igjen, har mye å gjøre i dårlige tider, tror jeg. For de skal prøve å få svart til å bli hvitt. Men de er heldige. De har nemlig en sekk de kan putte de pedagogiske problemene oppi. Den heter «TILPASSET OPPLÆRING». Der er det god plass.

Hilsen Åse

Artikkeltags