Gå til sidens hovedinnhold

Elever får ikke dekke ansiktet

Artikkelen er over 9 år gammel

Skolepolitikerne i fylkestinget ga tirsdag grønt lys til å forby ansiktsdekkende plagg i fylkets videregående skoler. DEBATT: Er du enig i et slikt forbud?

Fylkets skoleadministrasjon presiserer at det ikke er et problem for de videregående skolene at muslimske jenter går med ansiktsdekkende plagg.

Likevel ønsker den å ha inn et forbud mot slike plagg i ordensreglementet for de videregående skolene. Selv om politikerne ellers ikke blandes inn i utformingen av ordensreglementet, valgte fylkesrådmann Atle Haga å ta denne spesifikke saken til politisk behandling, på grunn av det politiske sprengstoffet som ligger i den.

– Det blir enklere å behandle alle likt dersom det er nedfelt i reglementet, argumenterte fylkesrådmann Atle Haga da fylkestingets opplæringskomité diskuterte saken i går.

Haga viste til at det har vært enkelttilfeller ved fylkets skoler der elever har møtt opp med ansiktsdekkende plagg. Da skal sakene ha løst seg med en nær dialog mellom læreren, eleven og elevens foreldre.

Hijab er fremdeles lov

Greåker videregående skole er en av skolene som fra høsten av får et forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Greåker-elev Rawan Alhilali (18) synes et slikt forbud er greit.

– Jeg mener dette er helt greit. Det er viktig at man kan se hverandre på skolen, fastslår vg3-eleven.

18-åringen er også muslimsk jente. Og selv om plaggforbudet er generelt utformet og kan gjelde lue trukket nedover øynene og skjerf over nese og munn, er det kanskje først og fremst muslimske jenter som blir rammet. For eksempel vil niqab, som kun viser øynene, være forbudt på skoleområdet.

For Rawan er dette problemfritt. Hun bruker kun hijab og siden hodeplagget skjuler håret og ikke ansiktet, vil det fortsatt være tillatt.

– Jeg har av religiøse årsaker gått med hijab siden jeg var åtte år. Men jeg går aldri med niqab, og kunne heller ikke tenke meg det. Jeg forstår at folk reagerer på niqab, sier Fredrikstad-jenta som ikke har sett Greåker-elever gå med niqab.

– Men jeg har sett en elev gå med niqab på en skole i Moss, medgir hun.

Venstre frykter skoleslutt

Per Magnus Finnanger Sandsmark (V) frykter forbudet i ytterste konsekvens kan føre til at niqab-brukerne vil slutte på skolen.

– La meg understreke at jeg mener niqab er kvinnediskriminerende og kvinnefiendtlig. Men det hjelper ikke hvis de som bruker den ikke ikke går på skolen. Det frykter jeg kan bli konsekvensen av dette. Dessuten er det et prinsipp for Venstre at vi ikke skal forby ting bare fordi vi ikke liker dem, sa han, og fikk følge av May Hansen (SV).

– Jeg er heller ikke glad i at jenter og kvinner dekker seg til. Men det er en prinsipiell side av dette. Hvis vi skal forby dette religiøse plagget, må vi forby religiøse plagg over hele linja. Det gjør vi ikke i dag, sa hun, og la til at hun tror mange muslimske jenter vil se på dette vedtaket som diskriminerende.

– Viktig å se elevene

I de øvrige partiene var imidlertid synet et annet. Selv om Shakeel Rehman (Ap) syntes det var et paradoks at saken ble diskutert på et møte som ble avholdt på Malakoff videregående skole i Moss.

Den skolen fikk nemlig dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd i 2011.

– Kunnskapsdepartementet utreder for tida en sak om dette temaet som kommer tilbake til oss. Jeg ser derfor fram til en god og prinsipiell debatt om temaet senere, sa Rehman, som ikke ønsket å gripe inn på fylkesrådmannens ansvarsområde.

Komitéleder Inger Christin Torp (Ap) understreket at det er viktig for lærerne å kunne se ansiktet til elevene.

– Denne saken har helt klart en pedagogisk side, sa hun, og mente at vedtaket også kunne ha en forebyggende effekt.

– Et problem forsvinner ikke bare fordi vi forbyr det. Her må vi bruke andre virkemidler, kontret Sandsmark (V).

Les mer om elevenes syn på saken i papirutgaven av SA onsdag 6. juni, eller ved å klikke på bildet nedenfor.

  • DEBATT: Er du enig i et slikt forbud?