Fikk Enzensberger foran nesa på alle de store forlagene

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Forleggeren og Rakkestad-bonden Tore Stubberud har snappet den tyske superintellektuelle Hans Magnus Enzensbergers siste kontroversielle bok om politisk islam foran nesa på de store forlagene.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

- Jeg leste et utdrag av boken i danske Weekendavisen. Teksten gjorde inntrykk. Jeg tenkte på stoffet hele kvelden, og det slo meg at jeg ville gjenopplive pocketbokserien til Valdisholm Forlag, forklarer Tore Stubberud. Neste morgen var han i kontakt med Enzensbergers agent i København og fikk boken fakset over. Samme dag var avtale i orden, og nestorene i norsk oversettermiljøet, ekteparet Kari og Kjell Risvik, engasjert. De oversatte boken på ei uke. I løpet av 14 dager var hele produksjonen gjennomført.

- Det begynner å bli en trend at mindre forlag kan agere raskt. Dansk Gyldendal har antatt Enzensbergers bok, men makter ikke å få den ut før i oktober, sier Stubberud.

Mest omtalt

Norgesvennen Hans Magnus Enzensberger er en av de mest toneangivende intellektuelle skribenter i Europa. Han har forankring på venstresiden i Tyskland, men har i alle år vært en markant kritiker av venstreterrorismen på 60- og 70-tallet. Han var bosatt på Tjøme i flere år på 60-tallet, skrev poesi og essays og presenterte unge europeiske forfattere i en serie på Cappelen som i ettertid framstår som visjonær.

- Jeg tror at boken "Skrekkens menn. Om den radikale taperen" vil bli en av de mest omtalte i år, sier Stubberud. I dag bringer de store regionavisene utdrag, og de fleste osloavisene har anmeldelser eller omtaler. TV 2s nyhetsavdeling hadde avtale med forfatteren i München for intervju, men måtte kansellere på grunn av urolighetene i Midtøsten.

Overrasker

Enzensberger har preget europeisk debatt i årtier. Tross forankringen til venstre har han stadig hatt evnen til å overraske og se problemstillinger fra nye vinkler. Nå er det politisk islam som bekymrer - disse skrekkens menn - og det er de radikale taperne som utgjør kjernetroppene. De er alltid menn, med unntak av kvinnelige selvmordsbombere fra Tsjetsjenia.

De er ofte velutdannete, som medlemmene av al-Qaida, men alle føler seg som historiske tapere som har mistet alt. Og alle andre har skylden for det sosial tapet, Vesten og jødene i første rekke, og anklagene om imperialisme, utbytting og kulturelle overgrep slynges ut effektivt gjennom et globalisert internett.

Kvinneundertrykkende

Enzensberger tror at den massive undertrykkelsen av kvinnene (halvparten av dem i den arabiske verden kan verken lese eller skrive) ligger bak den altoverskyggende stagnasjonen i den arabiske verden. Kvinnene er annen rangs mennesker med mannen som overhode. I rettssalen teller en kvinnes vitnemål bare halvparten av en manns. Skilsmisse er ofte en umulighet. Avstraffelse er godtatt.

Tore Stubberud deler Enzensbergers syn, men vil legge til at de arabiske landene er den store taperen i dag både økonomisk og teknologisk. Det er bare Afrika som bruker mindre til forskning enn de muslimske statene. Enzensberger gjør et poeng av at dersom man holder de parasittiske oljeinntektene utenfor, så omsetter en samlet araberverden like mye som et finsk mobiltelefonselskap. Dette skaper et selvhat som er ødeleggende. Den radikale taperen kombinerer dette selvhatet med storhetsvanvidd om å dominere i verden.

Frihet som basis

Tore Stubberud mener selvsagt at de fleste muslimer vil leve et fredelig liv og ikke som jihadsoldater og selvmordsbombere. Enzensberger anslår tilhengere av jihad til omkring sju millioner. Han mener videre at dialog med disse forblindede fundamentalistene er et selvbedrag.

- Uansett vil politisk islam får konsekvenser helt ned til en liten norsk by som Sarpsborg. Det flerkulturelle har kommet for å bli, men det er også noe vi skal forholde oss kritisk til, sier Stubberud. Han mener at det må gjøres helt klart for innvandrergrupper at verdigrunnlaget her til lands bygger på opplysningstiden, rettferdighet og demokrati. Vi kan ikke gi avkall på ytringsfrihet for etnisk mangfold. Ytringsfrihet er også avgjørende for forskningsfrihet og framgang - noe de fleste muslimske land mangler.

- De muslimske landene beveget seg rett fra middelalder til mobiltelefoniet uten å ha gjennomgått opplysningstiden som Europa på 1600- og 1700-tallet. Dette er et kjernespørsmål, sier Tore Stubberud.

Artikkeltags