Gå til sidens hovedinnhold

Forbud mot niqab vil ødelegge skolegangen

Artikkelen er over 9 år gammel

Til høsten skal etter planen alenemoren Leyla Hasic (27) starte på videregående skole. Nå frykter hun at drømmen om utdannelse aldri vil bli oppfylt. Det er skolepolitikerne i Østfolds grønne lys for forbud mot ansiktsdekkende plagg i den videregående skolen som gjør Hasic fortvilet.

– Med et slikt forbud blir det ingen videregående skole for mitt vedkommende, fastslår hun.

I går ettermiddag satt hun og to andre niqab-kledde kvinner i møte med Østfold AUF. Der fikk de unge kvinnene full støtte for sitt krav om å få bære det religiøse hodeplagget. De to andre ønsket ikke å snakke med pressen. Men begge er i dag elever i den videregående skolen i Østfold. Den ene av dem ved Greåker videregående skole.

Egen fri vilje

Hasic er opprinnelig fra Bosnia, men har i flere år vært bosatt i Sarpsborg. Hun ønsker ikke å snakke altfor mye om sin egen person. Detaljene i den historien er forbeholdt NRK-programmet «Brennpunkt», som for øvrig også gjorde opptak under gårsdagens seanse med lokalpressen.

Men om Leyla Hasic ikke akkurat lettet på sløret for Sarpsborg Arbeiderblad, gjorde hun en god jobb med å avlive myter rundt det å bære heldekkende, religiøse hodeplagg.

– Jeg vi påstå at jeg kjenner nesten alle som bruker Niqab i Norge. Totalt er det maks 100 av oss. Når det gjelder Burka er det i dag ingen her i landet som bruker det. Noe av det vi synes er mest trist er at politikere og andre mener vi er tvunget til å bære slør. Ingen av dem jeg kjenner er det. Dette er noe vi har valgt av egen fri vilje. I min familie er det ingen andre som bruker Niqab. De er heller ikke glad for at jeg gjør det. Jeg har faktisk brutt kontakten med de fleste av mine familiemedlemmer på grunn av valget jeg har tatt. Det folk heller ikke vet er at 20-til 30 prosent av dem som bærer niqab faktisk er etnisk norske, sier Hasic til Sarpsborg Arbeiderblad.

Lang prosess

Den 27 år gamle Sarpsborg-kvinnen er født muslim, men fattet ingen interesse for religion før hun var godt voksen.

– Det har vært en lang prosess. Jeg følte etter hvert at det var noe i livet som manglet. Av den grunn begynte jeg å interessere meg for det religiøse. Men siden jeg, som flere andre, hadde hørt at islam var kvinnefiendtlig var det den siste religionen jeg hadde lyst til å befatte meg med. Et møte med ei niqab-kledd jente fikk meg til å endre den oppfatningen. Siden ble det en to år lang periode hvor jeg vurderte om jeg selv skulle begynne å bære plagget. For fem måneder siden tok jeg skrittet fullt ut. Det har gitt meg styrke og indre ro. Kontakten med Allah (Gud) er blitt sterkere. Jeg er overbevist om at det finnes noe bedre etter dette livet. Og jeg føler at det å bære niqab er en slags måte å samle poeng på for det som siden venter. Plagget er et bevis på at jeg har gitt meg helt over til religionen, forklarer hun.

Møtes jevnlig

Leyla Hasic kan berette at landets niqab-kvinner jevnlig møtes.

– Vi treffes på møter i Oslo, og vi holder dessuten kontakten via Facebook. Av de andre har jeg fått fullmakt til å fortelle at vi synes det er dypt urettferdig om det blir innført forbud mot niqab i den videregående skolen. Vi føler at våre rettigheter blir tatt fra oss. Det er vanskelig å se hvordan vi skal bli integrert i det norske samfunnet om mulighetene til å ta utdannelse frarøves oss. Og vi frykter at dette bare er en begynnelse. Det neste kan bli forbud mot at vi viser oss på gaten, mener 27-åringen.

Ingen praktiske problemer

Leyla Hasic hevder bestemt at det å bære ansiktsdekkende plagg i et klasserom ikke vil by lærere og andre på noe identitetsproblematikk.

– Jeg har selv aldri hatt noen problemer med å skille på identiteten til andre kvinner som har niqab. Og skulle en lærer være usikker på hvem personen er, vil det være relativt uproblematisk og bokstavelig talt lette på sløret for vedkommende. Det må vi også i andre sammenhenger. Blant annet ved inn- og utreise til Norge, avslutter alenemoren fra Sarpsborg.