Gå til sidens hovedinnhold

Gir plasma og får sitt eget blod tilbake

Artikkelen er over 7 år gammel

Blodbankens givere får ikke bare muligheten til å redde liv. Nå får de også eget blod i retur. Blodbanken i Sarpsborg har akkurat startet opp med plasmatapping av blodgiverne.

– Utrolig spennende. Vi er så glad for å være i gang og veldig takknemlig for at så mange har sagt ja til å gi plasma, sier fagansvarlig bioingeniør Ann Kristin Auberg ved Blodbanken i Sarpsborg.

Plasma-tapping utføres ved hjelp av en såkalt aferesemaskin. Ja, det høres ikke bare avansert ut, det er avansert også.

Gjennom en helt spesiell prosess skiller nemlig denne maskinen plasma fra blodet og samler det i en pose. Det innebærerer at giverne får tilbake sine røde- og hvite blodlegemer og blodplater, og mister derfor heller ikke jern.

Dessuten gjendannes plasma langt hurtigere enn røde blodlegemer. Derfor kan du gi plasma så ofte som hver måned. Blod kan du bare gi hver tredje måned.

– Gjør ikke vondt

Selve plasmatappingen tar en drøy halvtime. Og det gjør ikke vondt, forsikrer giver Per Otto Andresen.

Han har vært blodgiver i minst 15 år, men har aldri før gitt plasma. Han får servert både kaffe og lefse mens han sitter godt tilbakelent i «tappestolen».

– De er så blide og kjekke, damene som jobber her. Det er alltid koselig å komme hit, synes Andresen.

At han samtidig gjør en god gjerning bidrar også til sterkt til motivasjonen. Nettopp behovet for plasma er en grunn til at man har startet opp med denne tappingen i Sarpsborg.

– Behovet for plasma er veldig stort nå. Vi ønsker å være med på utviklingen, og sørge for at vi har nok plasma og dermed medisiner til , som lages av nettopp blodgiverplasma, sier Auberg.

Plasma inneholder dessuten stoffer som er nødvendig for å stanse blødninger, og brukes blant annet til framstilling av preparater til pasienter med blødersykdommer.

Blodgiver siden 1971

– Jeg synes det er moro å være med på dette. Plasmatapping er nytt og spennende, sier Trond Fjeldberg. Han har vært blodgiver helt siden 1971. På den tiden bodde han i USA.

– Hvis du kom ut for en ulykke og trengte blodoverføring, så måtte man betale for blodet i USA. Vel å merke hvis du ikke var blodgiver. Derfor ble vi blodgivere den gangen, forteller han.

Heldigvis trengte ikke Fjeldberg blodoverføring under USA-oppholdet. Vel hjemme i Sarpsborg har han fortsatt som blodgiver.

– Det føles godt å bidra til noe nyttig, så de må bare kalle meg inn til nye giveroppdrag. Jeg møter opp, slår den blide sarpingen fast. Auberg skryter av blodgiverne.

Kommentarer til denne saken